Bruk av taktil/haptiske symboler og planer som hjelpemiddel for blinde barn med autismerelaterte vansker

Abstract

Blinde barn med autismerelaterte vansker er en lavfrekvent gruppe barn som viser store individuelle forskjeller innad i gruppen. Barna er ofte passive og utviser varierende, men til dels store språk- og kommunikasjonsvansker. Vanskene barna har innvirker på barnas muligheter til å bli aktive, ta initiativ, vise forventning, igangsette handlinger og delta i kommunikativt samspill med andre mennesker. Formålet med denne undersøkelsen er å se om bruk av taktile/haptiske symboler og planer øker barnas initiativ, orventningsreaksjoner, utførelse og kommunikasjon. Målsettingen er også å undersøke hvordan administreringen av slike symboler og planer innvirker på hva barna gjør. Fokus er rettet mot barnas reaksjoner i episoder hvor det ble brukt taktil/haptiske- eller punktsymbol til forskjell fra de episodene der læreren utførte handlinger eller snakket om det som skulle skje uten bruk av symbol.

Problemstilling I Fører bruk av taktile/haptiske symboler og planer til økning i initiativ, forventning, utførelse av handlinger og kommunikasjon hos blinde barn med autismerelaterte vansker?

Problemstilling II Påvirker måten som taktile/haptiske planer og symboler blir administrert på til økt sannsynlighet for at barna viser reaksjoner? Hypotese I: Barnas initiativ, forventning, utførelse og kommunikasjon øker når taktile/haptiske planer og symboler blir brukt. Hypotese II: Jo flere holdepunkt barna har jo større sannsynlighet er det for reaksjoner hos barna. Fire blinde barn og ungdommer med autismerelaterte vansker mellom 6 og 17 år deltok. Det ble tatt videoopptak av barna i samspill med deres lærere. Videoopptakene ble tatt i predefinerte tilrettelagte aktiviteter. Barnas bruk av taktile/haptiske symboler og planer i forhold til de pre-definerte aktivitetene ble observert. Sannsynligheten for reaksjon under betingelsene symbol til stede/ikke til stede ble testet for hver reaksjonskategori og hvert barn for seg. I tillegg ble det sett på hvilke former for reaksjoner barna viste og antall reaksjoner. Bruk av taktil/haptiske symboler økte sannsynligheten for at barna viste reaksjoner knyttet til initiativ (for tre av barna og med en positiv tendens for det fjerde barnet). Symbolene hadde imidlertid ulik effekt på de andre reaksjonene som ble målt. Det var en positiv effekt av tilstedetilværelsen av symbol på kommunikasjon for to av barna. For de andre to ble det vist en positiv tendens mot at kommunikasjon ble fremmet med symbol til stede. Det var også en positiv effekt av tilstedeværelsen av symbol på forventning for ett av barna. Det var ingen tydelig positiv symboleffekt på forventning for de tre andre barna eller på utførelse for noen av barna. Generelt synes det som symbolene kan lage en ramme for økt initiativ hos de blinde barna og at de fremmer kommunikasjon hos barna med relativ god språkforståelse. Ulike former for effekt av taktil/haptiske symboler hos ulike barn kan henge sammen med individuelle forskjeller knyttet til språkferdighet, passivitet, mobilitet og barnas holdepunkter for å forstå situasjonen.