| dc.description.abstract | Sammendrag
Hvordan fungerer jenter med utagerede atferd på en alternativ ungdomsskole hvor det benyttes konsekvenspedagogikk? Undersøkelsen tok utgangspunkt i alternativ undervisning, der jeg ønsket å kartlegge tilbudet for jenter. Konsekvenspedagogikk retter seg hovedsaklig mot elevgrupper med sosiale og emosjonelle vansker (Bay 1982).
Flere spørsmål knyttet seg til min problemstilling. Dette var blant annet; hvordan fungerer det alternative skoletilbudet ved Vestre Aker som tiltak for jenter? Hvordan arter jentenes atferd seg? Hvordan utløses atferden? Hvordan blir den konsekvenspedagogiske metoden praktisert?
I teoridelen la jeg vekt på en presentasjon av hva alternativ undervisning dreier seg om, samt Vestre Aker skoles helhetlige tilbud og pedagogiske plattform. Det var også betydningsfullt med en beskrivelse av hvordan konsekvenspedagogikken ble benyttet i praksis ved skolen. Videre la jeg vekt på en redgjørelse av tidligere forskning på sosiale og emosjonelle vansker. Herunder faller også begrepet sosial kompetanse som eget teoritilfang (Ogden 2001). Erfaringer og opplevelser påvirker vår selvoppfatning (Skaalvik & Skaalvik 1988). Informantene har opplevd mange tapssituasjoner i ulike sammenhenger, så en redgjørelse av selvbildets dannelse og betydning ble viktig. Ungdomstiden er problematisk i seg selv (Befring 1997). Herunder ble puberteten, kjønn, identitet og sosialisering sentrale komponenter. Det ble viktig å se undersøkelsens funn i lys av relevant teoritilfang og tidligere forskning som nå beskrevet.
Jeg fant det naturlig å legge til grunn for en hermenautisk og fenomenologisk tilnærming. Dette fordi jeg ønsket å fokusere på informantenes livsverden, deres egne tanker og opplevelser, ved å forsøke å legge forhåndskunnskaper til side (Kvale 2001). Det ble viktig å forstå delene i lys av helheten, og helheten i lys av delene (Wormnes 1993). Da jeg i undersøkelsen ønsket å få en direkte og personlig kontakt med de menneskene som skulle studeres i deres eget miljø, ble det naturlig å benytte ulike kvalitative forskningsmetoder. Ved å ta i bruk tre ulike metoder, forsøkte jeg å få et troverdig utfall av undersøkelsen. Observasjon, intervju og dokumentanalyse var metodene jeg benyttet meg av. Observasjon ble valg da dette er en systematisk innsamling av data om den fysiske og sosiale verden slik den viser seg for oss direkte via våre sanser, i stedet for indirekte gjennom betraktninger fra andre (Vedeler 2000). Intervju ble valgt da dette er spesielt godt egnet når man vil undersøke hvordan mennesker forstår sin egen verden (Kvale 2001). Jeg ønsket i tillegg å undersøke informantenes bakgrunn med fokus på tidligere skolesituasjon, samt hvorfor de var søkt inn på Vestre Aker skole. Det ble dermed naturlig å velge dokumentanalyse, for å finne tidligere nedskreven informasjon (Patel & Davidson 1999). Undersøkelsens informanter ble valgt utfra gitte kriterier. Informanter som intenst manifisterte fenomenet jeg ønsket å studere ble valgt, etter god hjelp fra personalet ved Vestre Aker skole.
Undersøkelsen viste seg å gi uventede utfall. Jentene viste atferdstrekk forenelig med utagering i form av banning, skriking og kjefting, samt verbale trusler til medelever. Ved noen situasjoner kunne de også gå fysisk til angrep. De påpekte selv at de reagerte slik i situasjoner der de følte seg presset, provosert eller urettferdig behandlet, selvom dette ikke var ønskelige reaksjonsformer. Det viste seg også at informantene opplevde at skolen ikke var godt nok tilrettelagt for jenter. Imidlertid kom det fram at de satte pris på en liten skole med små grupper og stor lærertetthet. De opplevde at det var lettere å konsentrere seg og de fikk lettere hjelp. Jentene fortalte at de likte praktiske arbeidsdager, da dette ga et avbrekk fra teoriundervisningen.
Alle informantene påpekte at de savnet både mer og bedre teoretisk undervisning. De opplevde lite læringsutbytte og uttrykte at de ønsket å klare eksamen. Videre fortalte jentene at de lærte det samme gjentatte ganger, ettersom det stadig kom inn nye elever. Jeg vil her påpeke at det var aldersblandede grupper på skolen, slik at det var alt fra 8.- til 10. klassinger i samme gruppe. Det så ut til at elevene etterlyste en mer individuell tilrettelagt undervisning. Imidlertid poengterete jentene at de syns det var positivt at lærerne tok tak i konfliktene på skolen, og gjennomførte hyppige elevsamtaler. Undersøkelsens utfall burde gi Vestre Aker skole videre motivasjon til fortsatt godt arbeid, samt noe å tenke over i forhold til hvordan deres tilbud fungerer i forhold til deres hensikt. | nor |