Abstract
BAKGRUNN
Barn og unge med ADHD har ofte problemer på et eller flere av følgende områder:
Oppmerksomhet, konsentrasjon, impulsivitet eller hyperaktivitet. Dette er egenskaper som med stor sannsynlighet vil skape problemer i en skolesammenheng. I dagens skole står inkluderingsprinsippet og tilpasset opplæring sentralt, og jeg ønsket å belyse lærernes erfaringer med denne elevgruppen. Formålet med oppgaven var å se hvordan lærerne opplevde sin arbeidssituasjon, hvordan de løste ulike utfordringer i forhold til elever med ADHD og hvilke faktorer som var betydningsfulle i denne prosessen.
PROBLEMSTILLING
Hvilke erfaringer har klassestyrer med å inkludere elever med ADHD sosialt og faglig i en vanlig klasse?
UNDERPROBLEMSTILLINGER
- Hvordan har klassestyrer tilegnet seg kompetanse på området?
- Hvilken erfaring har klassestyrer med medisinering?
- Hvordan organiseres undervisningen/spesialundervisningen for disse elevene?
- Hvordan arbeide med elevenes sosiale arena?
- Hvordan fungerer samarbeidet mellom aktuelle parter?
EGEN UNDERSØKELSE
Klassestyrers erfaring med den aktuelle elevgruppen er styrende for denne oppgaven. Dette leder til at det blir naturlig å velge en kvalitativ tilnærming, der et fenomenologisk og et hermeneutisk perspektiv ligger til grunn for utarbeiding og analyse av oppgaven. Det ble utarbeidet en semistrukturert intervjuguide som ble selve verktøyet for å samle inn data. Utvalget består av seks lærere. Lærerne har formidlet sine refleksjoner og erfaringer om elever med ADHD i en vanlig skoleklasse.
DATAANALYSE
Intervjuene ble transkribert etter hvert som de ble gjennomført. Da alle intervjuer var sluttført, startet et omfattende arbeid med å kategorisere og presentere et stort datamateriale. Etter selve presentasjonen av datamaterialet, ble de enkelte resulatater drøftet og tolket dels ut fra kritisk ståsted, men også opp mot tidligere forskning og en teoretisk referanseramme.
RESULTATER
Undersøkelsen viste at lærerne opplevde at de hadde relativt god kunnskap og kompetanse om den aktuelle elevgruppen. De formidlet en rekke kilder som betydningsfulle i denne sammenhengen: Erfaring med den aktuelle elevgruppen, studier i form av av å lese litteratur og forskningsartikler om temaet, samarbeid kollegaer/skoleledelse/foreldre/ekstern ekspertise og videreutdanning/kurs.
Alle lærerne formidlet et reflektert syn på medisinering. De hadde alle erfaring med at ADHD eleven proffiterte på medikamentell behandling, noe som viste seg både i forhold til den faglige og sosiale utviklingen. Det var imidlertid individuelle forskjeller på hvor stor effekt medikamentell behandling hadde på den enkelte elev.
Alle lærerne arbeidet aktivt for å tilrettelegge undervisning og arbeidsmetoder slik at ADHD eleven kunne være en del av den vanlige klassen større deler av skoledagen.
Mange av ADHD elevene hadde problemer i forhold til samhandling med jevnaldrende. Samtlige lærere arbeidet med sosialkompetanse og andre tiltak dels for å øke toleransen hos medelever, men også for å lære ADHD eleven å mestre sosiale samhandlingssituasjoner.
Alle lærerne fikk god støtte av kollegaer og skoleledelsen, noe de mener er en svært betydningsfull faktor. For de fleste fungerte også samarbeidet med elevens foreldre godt. De fleste lærerne mente at det tverrfaglige samarbeidet ikke fungerer tilfredsstillende. Det ble satt av for lite tid til møter og veiledning i etterkant av at eleven var utredet.