Afasi og flerspråklighet : hvilke faktorer påvirker logopedisk behandling av personer med afasi og flerspråklig bakgrunn? : en spørreundersøkelse fra Tyskland

Abstract

Sammendrag

Tittel Oppgavens overordnede tittel er Afasi og flerspråklighet . Undertittelen beskriver problemstillingen Hvilke faktorer påvirker logopedisk behandling av personer med afasi og flerspråklig bakgrunn? En spørreundersøkelse fra Tyskland .

Bakgrunn og formål Med tysk som morsmål og norsk som hverdagsspråk har jeg en personlig interesse for problemstillinger innen flerspråklighet. Å miste språkferdigheter som følge av en hjerneskade forandrer hverdagen til den rammede. Det foreligger forholdsvis lite litteratur om emnet afasi og flerspråklighet, men fokuset har økt de siste årene, både internasjonalt og i Norge. Formålet med oppgaven er å se på erfaringer fra andre land og kunnskap innen dette området, for å utvide perspektiv og forståelsesramme for muligheter og utfordringer logopeden møter i klinisk rehabilitering.

Problemstilling Hvilke faktorer påvirker logopedisk behandling av personer med afasi og flerspråklig bakgrunn? Følgende arbeidshypoteser dannet grunnlag for bearbeiding av problemstillingen: Hypotese 1: Flerspråklighet blant personer med afasi er et økende fenomen i Tyskland. Hypotese 2: Helsevesenets og klinikkens økonomiske rammer begrenser dagens behandling av flerspråklige pasienter. Hypotese 3: Logopeder i delstater med høy andel fremmedspråklige innbyggere har mer erfaring med pasienter med flerspråklig bakgrunn, fordi de møter pasientgruppen hyppigere. Hypotese 4: Logopeder med personlig flerspråklig bakgrunn er mer opptatt av flerspråklighet blant pasienter enn enspråklige kollegaer. Hypotese 5: Pårørende til flerspråklige pasienter har redusert tilbud sammenlignet med tysk-språklige familier.

Metode For å prioritere bredde fremfor dybde ble den kvantitative forskningsmetoden survey valgt. Innsamling av datamateriell foregikk ved bruk av selvutfyllende spørreskjema. Gjennom bruk av internett fremkom to grupper som dannet oppgavens utvalg: utvalg 1: logopeder fra rehabiliteringsklinikker og utvalg 2: logopeder med flerspråklig bakgrunn og klinisk arbeidssted.

Dataanalyse Dataanalysen baserer seg på 74 besvarte spørreskjema. Den ble gjennomført med dataprogrammet Statistical Packages for Social Sciences (SPSS11.0), med hovedvekt på deskriptiv statistikk, samt bruk av independent samples t-test og Pearson chi-square for evaluering av signifikans.

Resultater Nesten alle informanter hadde erfaring med flerspråklige pasienter, med høyere antall pasienter i delstater med størst andel innvandrere. Bare et fåtall kjente til flerspråklige afasitester og enda færre brukte slike i år 2003. Samtidig foreligger det et variert spekter av behandlingsmetoder, som hovedsakelig tilpasses individuelle behov. Med få unntak benytter informantene egne fremmedspråk i utredning av pasienter, mens tolk brukes bare av to informanter regelmessig. Type arbeidssted (privat, offentlig) synes å påvirke behandlingsprosessen, både med hensyn til pasienttall, oppholdstid og terapitilbud. Egen flerspråklig kunnskap øker sensitivitet overfor problemstillingen, mens det foreligger et stort gap mellom språk pasienten har behov for og logopedens tilbud. Pårørende synes å spille en viktig rolle under utredning og behandling av pasienten. Tilbudet som gis til de pårørende beskrives som redusert sammelignet med det tyskspråklige familier får. Blant annet er flerspråklig informasjon om afasi begrenset.

Konklusjon Informantene viser at interessen og bevisstgjøring for temaet afasi og flerspråklighet er tilstede. Mange ser utfordringene og ønsker mer kunnskap. Kartleggingsformer og behandlingsmetoder må tilpasses økende flerspråklige og flerkulturelle behov. Samfunnets forventning til effektivitet av rehabilitering preger afasifeltet og vil påvirke fremtidens forskning.