Fang øyeblikket i bilder : samtaler med utviklingshemmede barn ved hjelp av digitale bilder og fotografiske dagbøker

Abstract

FANG ØYEBLIKKET I BILDER. Samtaler med utviklingshemmede barn ved hjelp av digitale bilder og fotografiske dagbøker. Denne hovedfagsoppgaven handler om hvordan bruk av digitale bilder som støtte for språk kan hjelpe utviklingshemmede barn til å vise andre litt av sin opplevelsesverden. Utgangspunktet har vært å gjennomføre et hovedfagsprosjekt med fokus på det kommuniserende barnet, et barn som utforsker omgivelsene sine og viser engasjement i forhold til andre personer. Undersøkelsen prøver å gi noen svar i forhold til hvordan barnet kommuniserer med andre når det bruker digitale bilder i samtaler og hvordan kommunikasjonen forløper når det ikke har tilgang til slik visuell støtte. Fokuset rettes også mot barnas muligheter til å påvirke valg av bilder. Likeledes undersøkes hvordan fotografiske dagbøker kan hjelpe barna til å fortelle om egne opplevelser, gi uttrykk for følelser, bli kjent med seg selv og få hjelp til å bli bevisst egen mestring. Oppgaven har følgende problemstilling: Hvordan kan digitale bilder og fotografiske dagbøker bidra til å trekke voksne inn i barnets verden ? Som teoretisk bakgrunn for undersøkelsen er det valgt å legge vekt på læring av språk i et sosiokulturelt perspektiv. Dette er gjort for å vise hvor viktig det er for alle barn å lære seg språk gjennom hverdagslige handlinger og naturlige samspill med andre. Likeledes legger jeg stor vekt på det intensjonelle aspektet i kommunikasjonshandlingen og tar utgangspunkt i Lois Bloom s «The Intentionality Model of Word Learning» for å vise hvordan den kunnskapen vi har om noe, virker inn på hvordan vi tar imot, legger merke til og skaper mening av sanseinntrykk. Ny kunnskap er ofte uoverensstemmende med det barnet kjenner til fra tidligere, og det fører gjerne til intensjonelle tilstander som barnet har behov for å gi uttrykk for til andre. Jeg prøver også å se på hvordan vi kan klare å tolke barnets kommunikative intensjoner når det kommuniserer annerledes enn vanlige barn og ser på noen faktorer som kan lette innlæringen av språk. Informantene i denne undersøkelsen er valgt på grunnlag av en teoretisk utvelgelse (Glaser & Strauss 1967). Utvalget består av foreldre og lærere til 4 barn som: 1. Kommuniserer annerledes enn andre barn. 2. Har store, sammensatte lærevansker. 3. Er elever i grunnskolen. 4. Bruker daglig digitale bilder og fotografiske dagbøker til å fortelle om hverdagen sin. Datagrunnlaget er samlet inn ved å intervjue 4 foreldre og 6 lærere. En av lærerne er ansatt ved et kompetansesenter i Norge og har lang erfaring i å bruke digitale bilder i samtaler med barn som kommer til sentret. I tillegg til intervjuene er det foretatt en kildestudie av de fotografiske dagbøkene til et av barna. Dette er gjort for å se om jeg kunne klare å registrere barnets oppmerksomhet, engasjement og følelsesuttrykk når bildene ble tatt. Alle data er lagt inn i dataprogrammet N5 NUD*IST. Ved å kode dataene i forskjellige kategorier var det enkelt å sammenligne data fra de forskjellige informantene og se nye sammenhenger. Det var også spennende å sammenligne uttalelser fra lærere og foreldre og finne fram til framtredende trekk i datagrunnlaget. Resultatene fra undersøkelsen viser at alle barna har et positivt forhold til de fotografiske dagbøkene. Tre av barna tar nesten daglig initiativ til å bruke dem i samtaler med andre. Barnas initiativ til å bruke boka ser ut til å ha sterk sammenheng med de mulighetene barna har til å påvirke utvalget av bilder. Likeledes er det en sammenheng mellom barnas medvirkning i produksjon av tekster og de historiene som de senere forteller til bildene. Bruk av bilder gir god støtte til å fortelle om egne opplevelser. Det hjelper barna til å bearbeide vanskelige situasjoner og gir foreldrene informasjon som gjør at de kan stille seg inn på barnets fokus, kommentere barnets utsagn og stille varsomme spørsmål. Dette medvirker til at barna blir i stand til å fortelle mer omfattende historier. Bildene er en god støtte for hukommelsen, og barna forteller ofte mer enn det bildet viser. Under drøftingsdelen sammenlignes funnene med resultater fra andre undersøkelser. I denne delen prøver jeg også å knytte resultatene til teori som kan bidra til å forklare funnene. Forskningsspørsmålene besvares tilslutt i oppgaven. Resultatene viser at det er god grunn til å forske mer på bruk av digitale bilder. Hittil har annen forskning vist: personlige digitale bilder er lettere å tolke enn andre bilder, de gir støtte for hukommelsen, bidrar til å finne sammenhenger, styrker tidsoppfattelse og gir visuell oversikt over det som skal skje. Bildene vekker en naturlig interesse hos andre og stimulerer brukerne til å erverve et talespråk.