Elevsamtalen som kartleggingsverktøy : utvikling og utprøving av elevsamtalen som kartleggingsverktøy for skolebarn med spesifikke språkvansker

Abstract

Sammendrag 1. Tittel. Elevsamtalen som kartleggingsverktøy. Utvikling og utprøving av elevsamtalen som kartleggingsverktøy for skolebarn med spesifikke språkvansker 2. Bakgrunn og formål. Barn med spesifikke språkvansker (SSV) viser tydelige begrensninger i sine språkferdigheter uten at hørselsvansker, lav nonverbal intelligens eller nevrologiske skader er påvist, faktorer som vanligvis fører til språkproblemer. De har problemer med å tilegne seg språket og viser i varierende grad vansker med å forstå og/eller uttrykke seg verbalt. Tilbaketrekning eller utagerende atferd kan oppstå p.g.a. kommunikasjons- og samspillsproblemer. Hos skoleelever kommer ikke språkvanskene like klart til uttrykk i talen som hos yngre barn, men de underliggende vanskene kan bestå og føre til problemer med lese- og skriveopplæringen og påvirke deres skolefaglige utvikling. Det er viktig å få avdekket evt. problemer på et så tidlig tidspunkt som mulig slik at vi får gitt dem den støtten og hjelpen som de trenger. Et utenfraperspektiv på elevenes funksjonsnivå og grad av tilpasning til skoletilbudet kan vi få gjennom bruk av foreldre- og lærersamtaler, screeningprøver, observasjoner, samt ulike tester. Et innenfraperspektiv, hvor elevene selv gis mulighet til å fortelle om sine erfaringene fra skoledagen, har jeg savnet. Jeg har ønsket å se nærmere på hvilke muligheter det kan ligge i bruk av elevsamtale som kartleggingsredskap, og hvordan den kan legges til rette for elever med SSV for at den skal fungere best mulig for et slikt formål. 3. Hovedproblemstilling for oppgaven er: Hvordan gir skolebarn med spesifikke språkvansker uttrykk for egne opplevelser fra skoledagen sin gjennom en planlagt elevsamtale? For å besvare problemstillingen har jeg satt opp følgende underspørsmål: 1) Hvordan kan elevsamtale som kartleggingsverktøy legges til rette for skolebarn med SSV? 2) Hvilken informasjon kan elevsamtalen gi? - Hva forteller elevsamtalene om elevenes skolesituasjon? - På hvilken måte tilkjennegir elevene mestrings- og/eller tilkortkommingsopplevelser? - Hvilke ønsker og tilretteleggingsbehov kommer til uttrykk? Elevsamtale er definert som en halvstrukturert samtale mellom eleven og en fagperson. 4. Metode. I undersøkelsen er det blitt benyttet en kvalitativ tilnærmingsmåte, og utvikling og utprøving ut elevsamtale er metoden som ble valgt ut. Det er blitt benyttet et kriteriebasert utvalg bestående av informanter både med og uten SSV, fra tredje og fjerde klassetrinn. Ett ledd i undersøkelsen har vært å se på hvordan elevsamtalen best kan legges til rette for skolebarn med SSV. Det har vært en kontinuerlig prosess /et utviklingsarbeid som har foregått gjennom hele undersøkelsen, fra planlegging og utprøving, til evaluering og justering av innholdet for samtalen (temaer), formen ( spørsmålsstillinger og språkbruk), samt bruk av hjelpebetingelser. Innholdet fra elevsamtalene har dannet materialet for analyse m.t.p å se etter mestrings- og/eller tilkortkommingserfaringer, ønsker og tilretteleggingsbehov i løpet av skoledagen. 5. Analyse av materialet. For å besvare spørsmål knyttet til elevsamtalenes informasjonsrikdom har jeg benyttet meg av en kategoribasert analyse. Det ble satt opp fem kategorier, samt en åpen for å kunne ivareta eventuell annen informasjon som ikke passet inn i oppsatte forslag. Informasjonen ble systematisert ved hjelp av kategoriene og skrevet inn i ulike tabeller/registreringsskjemaer.Videre, for å se etter under hvilke betingelser informantene erfarte positive og/eller negative samhandlings- og læringssituasjoner, valgte jeg ut noen bestemte spørsmål som jeg stilte til tekstene. 6. Resultater. Jeg erfarte at jeg i forhold til informantene med SSV hadde et langt større kommunikativt ansvar enn ovenfor informantene uten språkvansker. Videre var elevene med SSV mindre verbalt aktive og viste større behov for støtte under kommunikasjonsprosessen. Bruk av bilder så her ut til å være et hensiktsmessig hjelpemiddel. Jeg opplevde at alle informantene fikk gitt til kjenne erfaringer som jeg kunne feste lit til, ønsker og behov i forhold til aktiviteter, organiseringsformer og støtte i løpet av skoledagen 7. Konklusjoner. Jeg erfarte at elevsamtalen kan være et nyttig supplement i kartleggingsarbeidet, en hjelp til å se behov, styrker og mestringsmuligheter, evaluere og planlegge et undervisningstilbud sammen med elevene. Videre mente jeg å se at elevsamtalen kan brukes av ulike faggrupper ut fra noe ulike formål. Forslaget til samtaleguide og bildemateriell så ut til å kunne utgjøre et rammeverk for videre planlegging og individuelle tilpasninger av elevsamtalen for ulike elever med SSV.