Effekt av Metafon

Abstract

Sammendrag: Effekt av Metafon

Bakgrunn: Det understrekes stadig at det er behov for mer kunnskap om virkningen og nytteverdien av logopediske tiltak. Fonologiske vansker er blant de hyppigst forekommende kommunikasjonsvanskene hos barn i førskole- og skolealder og denne gruppen utgjør en stor del av henvisningene til logoped. Metafonundervisning er en tiltakstilnærming som ofte brukes av logopeder i forhold til barn med fonologiske vansker.

Problemstilling: Forskningshypotesen i undersøkelsen er av kausal karakter og lyder som følger: Metafonundervisning har effekt på fonologisk utvikling hos barn med spesifikke fonologiske vansker. Jeg undersøkte nærmere bestemt om det var mulig å påvise markant tilbakegang i barnas fonologiske prosesser i spontantalen etter 8 undervisningstimer med Metafon.

Utvalg: Utvalget bestod av 7 barn i alderen 4.11-5.8 år ved undersøkelsens start. Barnas vansker var diagnostisert av logoped lokalt til å være spesifikke fonologiske vansker. Per definisjon vil barna da ha vansker med å tilegne seg språkets lydsystem uten at vanskene har en kjent årsak.

Metode: Kvasi-eksperimentelt pre-posttest design med en gruppe var valgt design. Designet gir rom for å se på individuelle responser samt gruppen som helhet. I metodelitteraturen blir designet imidlertid betraktet som utilfredsstillende med hensyn til indre validitet. Reynells språktest, Bo Ege språklig test 1 og Norsk fonemtest ble brukt som testbatteri i forkant av intervensjonen. Endringene i barnas taleproduksjon måles ved hjelp av Norsk fonemtest. Barnas fonologiske prosesser ble målt før og etter 8 undervisningstimer med Metafon. Tidsperioden mellom målingene på hvert barn varierer fra 10 til 21 uker.

Resultater: Hvis en ser gruppen under ett, viser de en statistisk signifikant tilbakegang i prosentvis forekomst på fonologisk prosess i fokus for Metafonundervisningen i løpet av intervensjonsperioden. Hvis en ser endringene opp mot annen forskning kan det tolkes som at barna har hatt en fonologisk utvikling utover spontan modning. Det er heftelser med hensyn til gyldigheten av denne slutningen ettersom det er store individuelle variasjoner på responsen. I tillegg kan en ikke ut fra valgt design kontrollere for om det er Metafonundervisningen isolert sett som har ført til endringene. To av barna viser store endringer i løpet av intervensjonsperioden, mens de andre viser liten eller ingen endring. I dette utvalget ser det ut til at de to barna som viser den største tilbakegangen i fonologiske prosesser viser typiske profiler for spesifikke fonologiske vansker, da de viser gode øvrige språklige ferdigheter. Vanskene hos de resterende barnas kan ut fra kartleggingen i forkant av undervisningen synes å være mer i gråsonen i forhold til å klassifiseres som spesifikke fonologiske vansker.

Konklusjon: I en effektundersøkelse slik som dette er det mange faktorer vil påvirke barnets respons på intervensjonen og i praksis vil det kunne være vanskelig å kontrollere for disse innvirkningene. Undersøkelsen har ikke gitt klare svar med hensyn til effekten av Metafon. Metafon slik det er gjennomført i denne sammenhengen kan synes som en effektiv undervisningsform for noen barn. Dersom en oppfølgingsstudie skal gjennomføres synes det vesentlig å først kartlegge hvordan Metafon virker på hvem før en eventuelt gjennomfører en ny omfattende effektundersøkelse på Metafonundervisining i Norge.