Spesialpedagogisk veiledning og samarbeid i barnehagen : en kvalitativ undersøkelse av veiledningens og samarbeidets betydning når førskolelæreren arbeider med barn med spesielle behov

Abstract

SAMMENDRAG

Tittel

Spesialpedagogisk veiledning og samarbeid i barnehagen.

Bakgrunn og formål

Formålet med oppgaven er å få tak i og formidle førskolelærerens (veisøkers) perspektiv på spesialpedagogisk veiledning og samarbeid. Videre er siktemålet å undersøke hvilken nytte og hjelp førskolelæreren har av veiledning og samarbeid når hun arbeider med barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven av 1998 (§ 5-7).

Problemstilling

Problemstillingen for denne undersøkelsen er formulert på følgende måte:

Hvilken betydning har spesialpedagogisk veiledning og samarbeid for førskolelæreren når hun arbeider med barn med spesielle opplæringsbehov i barnehagen?

For å svare på hovedproblemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i følgende underproblemstillinger:

Hvilke erfaringer har førskolelæreren med spesialpedagogisk veiledning og samarbeid?

Hva slags behov har førskolelæreren for spesialpedagogisk veiledning og samarbeid med spesialpedagogen?

På hvilken måte er veiledning og samarbeid til nytte og hjelp for førskolelæreren i arbeidet med barn med spesielle behov?

Veiledning forstås her med utgangspunkt i et yrkesrettet problem, og innholdet er rettet mot førskolelærerens praksishandlinger. Det er ikke et frivillig veiledningsforhold, men er etablert som ledd i tiltak for barnet med spesielle opplæringsbehov. Veiledningsbegrepet har fått en bred betydning hvor det hentes elementer fra samarbeid, opplæring, refleksjon, rådgiving, konsultasjon og terapi. Veiledningsbegrepet inneholder særlig elementer hentet fra samarbeid. Begrepet samarbeid innebærer her at partene arbeider sammen om å tilrettelegge og følge opp barnets spesielle opplæringsbehov.

Metode

I denne undersøkelsen benyttes kvalitativ metode og semistrukturert intervju som forskningstilnærming. Gjennom en forundersøkelse (kartlegging) kom jeg i kontakt med informantene. Mitt utvalg består av 15 informanter som deltok i intervjuundersøkelsen. Alle informantene har bakgrunn som førskolelærer. I all hovedsak er det bare samlet inn verbal kommunikasjon, hvor fokuset er rettet mot det meningsbærende budskapet til informantene.

Dataanalyse

Det er gjennomført en tematisk analyse av datamaterialet. Framstillingen omfatter en presentasjonsdel og en drøftings- og tolkningsdel. Den første delen består av en fyldig beskrivelse av datamaterialet med utgangspunkt i underproblemstillingene satt i sammenheng med intervjuguiden. Jeg benyttet analyseprogrammet NUD*IST som hjelpemiddel til å kategorisere og systematisere materialet. I den andre delen blir datamaterialet tolket og drøftet på bakgrunn av begreper og teoretiske perspektiv som utgjør det nødvendige bindeleddet mellom empiri og teori.

Resultater

Informantene er i hovedsak fornøyd med veiledning og samarbeid, særlig når spesialpedagogen forholder seg til deres behov for hjelp og støtte og engasjerer seg i det helhetlige pedagogiske tilbudet. Dette kan gjøres gjennom å fokusere på barnets individuelle behov sett i sammenheng med barnegruppas eller miljøets behov. Når veileder tar utgangspunkt i veisøker sitt perspektiv, gir det et godt grunnlag for å etablere og utvikle en personlig og faglig relasjon mellom partene.

Konklusjoner

Dersom veiledning skal være betydningsfullt for mine informanter i deres arbeid, må de selv ha et ønske om å delta i en faglig refleksjonsprosess, hvor deres intensjon er å være i en kontinuerlig og personlig utviklingsprosess. Informantenes holdninger til egen faglig utvikling er en avgjørende faktor for et vellykket veiledningsresultat. En annen og avgjørende tilleggsfaktor er veileder (spesialpedagogen) sine faglige kunnskaper, og ferdigheter og kunnskaper innenfor kommunikasjon- og veiledningsteori.