Samværsordningen for barn i fosterhjem : foreldre, fosterforeldre og barnevernets erfaringer

Abstract

SAMMENDRAG

Tittel Samværsordningen for barn i fosterhjem. Foreldre, fosterforeldre og barnevernets erfaringer

Bakgrunn og formål En fosterhjemsplassering etter omsorgsovertakelse innebærer i de fleste tilfeller at fosterbarn skal fortsette å ha kontakt med sin biologiske familie. Rundt fosterbarnet er det mange voksne som må samarbeide for at denne kontakten skal fungere til barnet beste. Formålet med denne oppgaven er å sette fokus på et område som blir sett på som svært viktig men samtidig utfordrende og komplekst, nemlig samværsordningen. Ofte tas det utgangspunkt i en gruppes opplevelser av et tema. Jeg ønsket i denne undersøkelsen å finne ut hvordan samværsordningen og det å forholde seg til de andre partene i prosessen, oppleves fra ulike nivåer.

Problemstillinger * Hvordan erfares samværsordningen av foreldre, fosterforeldre og saksbehandlere i barnevernet? * På hvilken måte oppfatter de tre partene barnas opplevelse av samværet? * Hvordan oppleves samarbeidet om samværsordningen av foreldre, fosterforeldre og saksbehandlere?

Metode I denne oppgaven er kvalitativ metode benyttet for å belyse problemstillingen, og et semi strukturert intervju som metode for innsamling av data. Utvalget har bestått av ni informanter knyttet til tre fosterhjemssaker; tre mødre, trefosterforeldre og tre saksbehandlere. Intervjuene ble tatt opp på bånd, transkribert og deretter ble datamaterialet analysert og kategorisert. Jeg har forsøkt å få fram informantenes erfaringer i tilknytning til ovennevnte problemstillinger.

Resultater Undersøkelsen har vist at informantene generelt er relasjonsorienterte og opptatt av at barnets biologiske familie skal inkluderes. De ser derfor samværsordningen som en naturlig del av barnas liv.

En hovedtendens i denne undersøkelsen er at fosterforeldre og saksbehandlere i stor grad er samkjørte om forhold rundt samværsordningen. Dette gjelder alle sakene, men det asymmetriske forholdet mellom saksbehandler og foreldre utpeker seg spesielt i én sak, hvor mor opplever lite innflytelse.

Barn har individuelle måter å reagere på og å vise disse reaksjonene. Hvordan reaksjonene blir oppfattet av andre er også individuelt. I to av sakene har informantene et inntrykk av at barna er fornøyd med samvær så lenge de blir noe av, og at de ønsker mer samvær enn på nåværende tidspunkt. Dette fordi barna virker rolige og fornøyde i forbindelse med samvær. I den siste saken uttrykker fosterforeldre og saksbehandler at barnet er urolig før og etter samvær, og at hans ønsker mindre samvær.

Opplevelse av samarbeid synes å være avhengig av ulike faktorer, blant annet informantenes relasjoner til de andre partene. To saker preges av forholdsvis positive relasjoner mellom alle parter og samarbeidet oppleves som godt. Den ene av disse sakene viser gode relasjoner mellom saksbehandler og de to andre partene, og en forholdsvis god relasjon mellom mor og fosterforeldre. Den andre saken preges av gode relasjoner mellom fosterforeldre og de andre partene, men en noe negativ relasjon mellom mor og saksbehandler. I den siste saken eksisterer negative relasjoner mellom saksbehandler og mor og mellom fosterforeldre og mor, men en god relasjon mellom fosterforeldre og saksbehandler.

Konklusjon Ut fra resultatene i denne undersøkelsen ønsker jeg å trekke frem følgende forhold som etter min mening har betydning for et positivt samarbeid om samvær og at samværsordningen skal fungere til det beste for barnet:

- Positive relasjoner mellom partene - Lik oppfatning av barnets beste i forhold til samvær - Foreldres opplevelse av innflytelse og inkludering - Fosterforeldrenes forventninger til fosterforeldrerollen - Forståelse og respekt - Saksbehandlernes betydning i forhold til kjemi, relasjoner, holdninger og formidling av disse holdningene