Kan jeg lese nå? : om tospråklige elevers leseferdighet

Abstract

SAMMENDRAG

Tittel Kan jeg lese nå? Om tospråklige elevers leseferdighet

Bakgrunn og formål Nyere undersøkelser i Oslo viser at tospråklige elever har svakere leseferdigheter på norsk enn enspråklige norske elever (Lervåg et al 2002). Forskere har funnet at det er en klar sammenheng mellom elevers språklige ferdigheter og deres leseferdigheter (National Reading Panel 2003; Baker 2000; Gough & Tunmer 1986). Derfor har det gjennom mange år vært hevdet at elever med svake ferdigheter på andrespråket vil profittere på å få leseopplæring på morsmålet. Dette er nedfelt i flere offentlige dokumenter (NOU 1995:12; Stortingsmelding nr. 17 1996-97). Likevel er det i Oslo svært få skoler som tilbyr morsmålsopplæring. Jeg ønsket å få innsikt i hvordan Osloskolene organiserer språk- og leseopplæringen for tospråklige elever. Jeg ønsket også å vite mer om disse elevenes leseferdighet på norsk.

Problemstilling Problemstillingen i denne undersøkelsen er som følger: Er det mulig å se noen sammenheng mellom tospråklige elevers leseferdigheter og den type språk- og leseopplæring de har fått i skolen?

Forskningsspørsmålene som ligger til grunn for problemstillingen er: o Hva slags leseferdighet har elever som leser på sitt andrespråk? o Er det mulig å måle leseferdighet blant tospråklige elever ved hjelp av en kartleggingsprøve som er beregnet på elever med norsk som morsmål? o Hvilken type språk- og leseopplæring blir gitt til de tospråklige elevene i Osloskolen? o Er det mulig å se noen forskjell i leseferdighet blant de tospråklige elevene ut fra hvilken type språk- og leseopplæring de har fått?

Metode For å belyse problemstillingen, har jeg benyttet både kvantitative og kvalitative metoder. Tospråklige 3. klassinger fra fire skoler med høy andel tospråklige elever representerer utvalget i denne undersøkelsen, og datamaterialet er basert på: - Resultater fra 108 elever som gjennomførte prøven Kartlegging av leseferdighet på norsk - Resultater fra 19 elever som gjennomførte prøven Kartlegging av leseferdighet på somali, tyrkisk og urdu - Spørreskjema til elevene - Fire gruppeintervjuer med til sammen 11 lærere Dataene fra kartleggingsprøvene og spørreskjemaene til elevene ble analysert ved hjelp av det statistiske dataprogrammet SPSS. Intervjuene med lærerne har vært utgangspunkt for å få et helhetlig bilde av innholdet i språk- og leseopplæringen til elevene.

Resultater Resultatene fra Kartlegging av leseferdighet på norsk viste at det var noen forskjeller mellom elevenes leseferdighet ut fra hvilken type språk- og leseopplæring de hadde fått.

Elevene som hadde fått leseopplæring på morsmålet, viste seg å ha gjennomgående gode leseferdigheter på norsk, særlig i forhold til leseforståelse. De fleste hadde også gode leseferdigheter på morsmålet. På grunn av manglende opplysninger om elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, samt at dette er en liten gruppe, kan denne gruppen ikke direkte sammenlignes med de andre elevene.

Et stort flertall av elevene i utvalget hadde fått den første leseopplæringen på norsk. De så ut til å ha gode avkodingsferdigheter, men det var flere som strevde med å forstå det de leste. En liten gruppe elever hadde gjennomgående svært svake resultater på kartleggingsprøven. Flertallet av disse ble av lærerne vurdert til å ha svake norskspråklige ferdigheter. Det tar tid å opparbeide gode språkferdigheter på andrespråket, og ofte vil de enspråklig norske elevene starte skolegangen med et forsprang i forhold til tospråklige elever når det gjelder språkferdigheter på norsk. Dette er en utfordring som skolene bør ta alvorlig.

Oslo, 25. juni 2004 Elisabeth Øverland