PPTs rådgiverrolle i systemrettet arbeid : en casestudie

Abstract

Sammendrag

Denne studien er en case-studie med tittelen ppts rådgiverrolle i systemrettet arbeid . Den er konsentrert om et pp-kontors utforming av egen rådgiverrolle i systemrettet arbeid overfor skolen. Utgangspunktet var en interesse for å utforske hvordan ppts rolle blir utformet i takt med endrede forhold i samfunnet for øvrig, og særlig i forhold til skolen hvor inkludering og tilpasset opplæring for alle står som ledestjerner. I Opplæringsloven av 1998 ble ppts systemrettet arbeid pålagt som arbeidsoppgave overfor skoler og barnehager. Vi var opptatt av hvilke konsekvenser dette ville få for ppts rolle overfor skolen, og hva som eventuelt kunne ha betydning for rolleutformingen, og hvordan den kom til syne i rådgivningsprosessen overfor skolen. I tråd med dette ble vår hovedproblemstilling: Hvilke faktorer har betydning for utforming av ppts rådgiverrolle i systemrettet arbeid overfor skolen? For å avgrense denne valgte vi å formulere tre underproblemstillinger som skulle være uttrykk for vårt fokus. 1. Hvilke offentlige føringer har betydning for utforming av ppts rådgiverrolle i systemrettet arbeid? 2. Hva har ppt lagt vekt på internt, i egen organisasjon, for å legge til rette for utforming av rådgiverrollen i systemrettet arbeid overfor skolen? 3. Hvordan kommer utformingen av ppts rådgiverrolle i systemrettet arbeid til uttrykk overfor skolen? Utvalg foregikk både ut fra kjennskap og tilgang til feltet. Vi ønsket å komme i kontakt med et pp-kontor som kunne representere den gode praksis . Kriteriene var at pp-kontoret måtte ha kommet i gang med systemrettet arbeid og dermed også med utformingen av rådgiverrollen. Videre utvelging var strategisk idet vi ønsket et utvalg som kunne si oss mest mulig om fenomenet. Innsamling av data foretok vi ved hjelp av dokumentanalyse og to typer intervju; det halvstrukturerte livsverdensintervju og gruppeintervju. Analysen av datamaterialet foregikk samlet etter at alle data forelå i tekstform når intervjuene var blitt transkribert. En del av analysen foregikk delvis etter valgte kategorier ut fra teoritilfang, men hovedsakelig fulgte vi grunnprinsippene i Grounded Theory, hvor vi beveget oss fra et praksisnært til et stadig mer abstrakt nivå. Til slutt kom vi fram til et begrepsapparat i form av overordnede kategorier som skulle sees i sammenheng. Resultatene viser at Opplæringsloven av 1998 bidro til å sette systemrettet arbeid på dagsorden. Samtak bidro med en viss kompetanseutvikling i form av et begrepsapparat og refleksjonsprosesser internt på dette kontoret. Styrkingsstillingene gjorde det mulig for dette kontoret å sette i gang med arbeidet. Videre bidro kommunen med ønske om å videreutvikle den organisasjonsmodellen som allerede eksisterte for ppt i kommunen. Det kan virke som om kommunen først og fremst hadde et effektiviseringsbehov i synet på ppts utviklingsbehov. Et utviklingsarbeid vi har valgt å se nærmere på, kan sees på som et resultat av et kompromiss mellom kommunens effektiviseringsbehov og ppts faglige behov for utvikling. Som et resultat av disse føringene, tok ppt tak i utviklings- og endringsprosesser i form av kompetanse- og organisasjonsutvikling internt. Her har de lagt vekt på kompetanseutvikling hos den enkelte og i gruppe, hvor dialog- og refleksjonsprosesser har stått sentralt. De har reflektert over egen praksis og rolle, og motstand mot endringsprosessene har sannsynligvis tvunget dem til å stoppe opp og vurdere grunnleggende verdier for eget arbeid og rolle i systemrettet arbeid. Overfor skolen har rollen kommet til uttrykk i rådgivningsprosessen som konsulent i utviklingsprosesser . Her har dialog- og refleksjonsprosesser blitt vektlagt som instrument for å fremme den enkelte lærers kompetanseutvikling, og kompetanseutvikling i gruppe. Samlet danner det seg et inntrykk av at rådgiverrollen blir til i en dialogisk prosess med skolen, hvor lærernes og ppts gjensidige forventninger til hverandre kommer fram. Praksis og felles erfaringslæring med påfølgende refleksjonsprosesser, ser ut til å ha bidratt til å endre forventninger til ppts rådgiverrolle. Samlet viser vår undersøkelse at ppts rådgiverrolle ikke kan defineres som statisk, den utformes i et gjensidig vekselspill med brukerne hvor forventninger og relasjoner til hverandre, er avgjørende. Utforming av rådgiverrollen tar tid, og det kommer tydelig frem at dette pp-kontoret ser dette som en kontinuerlig utviklings- og endringsprosess.