| dc.description.abstract | Sammendrag
Forebyggende barnevern og tverrfaglig samarbeid i Bydel Sagene Torshov .
Bakgrunn og formål
Denne hovedfagsoppgaven dreier seg om forebyggende barnevern og organiseringen av tverrfaglig barne- og ungdomsarbeid i Bydel Sagene Torshov. Bydelen ligger innenfor området Oslo indre øst. Bydelen er preget av trangboddhet og sosiale problemer. Et av de positive trekkene bydelen har er at den har prioritert forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Bydelen etablerte den 1. januar 1999 en Barne- og ungdomsavdelingen med ansvar for tjenester for barn og unge i aldersgruppen 0 18 år. Det dreide seg om helsestasjon, barnehage, fritidstiltak og barnevern. Skolen forble i egen etat. Videre har dette resultert i en omorganisering av barnevernet, og etablering av nye flerfaglige møteplasser.
Formålet med denne oppgaven var å belyse barnevernets og deres samarbeidspartneres oppfatning av hva som er godt forebyggende barnevern og deres erfaringer omkring tverrfaglig samarbeid. I barn og unges møte med hjelpeapparatet er det de ansatte som er den viktigste ressursen. Jeg valgte derfor de ansattes perspektiv og erfaringer som utgangspunkt for oppgaven.
Forskningsspørsmål og problemstilling
Temaet for oppgaven har vært forbyggende, og tverrfaglig samarbeid. Fokus har vært på Barne- og ungdomsavdelingens og barnevernets forebyggende barnevern og hva som i praksis er gjort av endringer og konkrete tiltak med hensyn til samarbeid, slik ansatte og barnevernets samarbeidspartnere ser det.
Tidligere undersøkelser omkring forebyggende og tverrfaglig arbeid i barnevernet konkluderer med at samarbeidet mellom barnevernet og andre tjenester er nødvendig og positivt. De samme undersøkelsene beskriver det tverrfaglige samarbeidet som krevende og til tider vanskelig å gjennomføre på en kvalitativt god måte, til beste for brukerne
I min undersøkelse tok jeg utgangspunkt i det Ragnvald Kalleberg (1996) beskriver som tre typer forskningsopplegg: konstaterende, vurderende og konstruktive. Konstaterende forskningsspørsmål er opptatt av hvordan noe var eller er. Konstaterende spørsmål åpner for beskrivelser av personer og tilstander, og for forklaringer av hvorfor noe forandrer seg eller blir uforandret. Vurderende forskningsopplegg er en form for vurdering av de aktuelle forholdene, og med utgangspunkt i spesifiserte verdier eller målsettninger, som for eksempel mål om forebyggende barnevern i barnevernsloven. I det konstruktive opplegg er det nær sammenheng mellom vurdering og forbedring og utvikling.
Problemstillingene ble derfor:
1. Hvordan fungerer barnevernet i Sagene Torshov sett i lys av sine målsettinger om forebygging og om tverrfaglig samarbeid?
Denne problemstillingen belyses gjennom følgende underspørsmål:
· Hva er et godt barnevern, slik ansatte og samarbeidspartnere ser det?
· Hvordan fungerer det tverrfaglige samarbeidet?
· Hvilke endringer har skjedd i samarbeidet etter omorganiseringen i 2000?
2. Hva fremmer barnevernets arbeid for et godt barnevern, og hva hemmer eventuelt arbeidet?
Om metoden og det vitenskapelige perspektivet
Et av målene med undersøkelsen var å få et innblikk i de ulike perspektivene og opplevelser de ulike ansatte-gruppene hadde av det forebyggende barnevernet. Jeg valgte derfor å bruke fokusgrupper, også kalt gruppeintervju, som er en kvalitativ forskningsmetode. Og som utgangspunkt for intervjuene brukte jeg en semistrukturert intervjuguide. Informantene fikk da fri anledning til å uttrykke egne erfaringer og vurderinger. Det er et gruppeintervju der en bruker interaksjon til å generere data.
Oppsummering av resultatene
Samarbeidet mellom barnevernet, helsestasjonen, barnehagene, fritidssektoren og skolen rommer flere relasjoner og møter mellom mange ulike personligheter, ulike verdier, ulike bekymringer og forskjellige roller. Samarbeidet er komplekst.
Informantene i undersøkelsen synes de er inne i en positiv utvikling. De synes organisasjonsendringen har lagt til rette for mer samhandling mellom ansatte og gitt økt nettverk og personlig kontakt mellom ansatte. De strukturelle rammene er på plass. Det er blitt økt bevissthet om at de har felles interesser, det vil si å gi best mulig tilbud til felles brukere. Alle var enige om at samarbeid med foreldre er viktig, og å tenke helhet rundt barn og unge.
Undersøkelsen viste samtidig at det fortsatt er mange som ikke ser betydningen av tverrfaglig samarbeid og samarbeid med barnevernet, enten fordi de ikke har tillit, dårlige erfaringer, er selv redd for barnevern eller de sier de ikke har ansvar for barnevernsbarn. Synet på eller holdningen til barnevernet ser ut til, i en viss grad, å være avhengig av posisjon/nivå i organisasjonen. Desto nærmere brukerne de er desto mindre tro kan det se ut til at en del ansatte har på et samarbeid med barnevernet.
Her ligger det en utfordring for Bydel Sagene Torshov og Barne- og ungdomsavdelingen. Det er viktig å jobbe med samarbeidskompetanse og holdningsarbeid på alle nivåer og med alle ansatte
Forslag til forbedring
Med bakgrunn i det som kom fram i denne undersøkelsen, kan det å rendyrke rollene til de som arbeider med barn og unge, være en måte å videreutvikle det forebyggende barnevernet på. Barnevernet bør, i større grad, framstå som et myndighetsbarnevern, der de fatter vedtak og samarbeider om gode tiltak til beste for deres brukere. Det vil si at barnevernet går inn overfor de mest krevende og sårbare brukerne. Og barnevernets samarbeidspartnere bør, i større grad, være opptatt av å jobbe forebyggende barnevern ved å være gode hjelpere overfor de som kun trenger støtte, råd og veiledning i vanskelige situasjoner og i perioder av livet.
Dette krever en holdningsendring hos de ansatte og en videreutvikling av deres samarbeidskompetanse med fokus på kommunikasjon, rådgiving og generelt om omsorgssvikt. Uansett fordrer det samarbeid, dialog og respekt for hverandre. | nor |