| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Jeg har kalt oppgaven min Nonverbale lærevansker i skolen. Tiltak på individnivå.
Det finnes ingen konsensus om innholdet i begrepet nonverbale lærevansker. Resultater av manglende enighet er at begrepet blir ullent og vanskelig å få tak på. I tillegg er dette lærevansker som i liten grad er viet oppmerksomhet i norsk skole. Nonverbale lærevansker kan få alvorlige konsekvenser, og prognoser for barn med NLV som ikke får en godt tilrettelagt skolehverdag er bekymringsfulle. På bakgrunn av dette, har formålet med denne oppgaven vært å klargjøre og operasjonalisere begrepet, slik at det får praktisk betydning i skolehverdagen. Videre har formålet vært å samle og presentere tilretteleggingstiltak for barn med NLV i skolen, slik de er beskrevet i litteraturen.
Oppgaven er skrevet med utgangspunkt i følgende problemstilling:
Hvilke tiltak beskrives og anbefales i litteraturen for å tilpasse skolesituasjonen for barn med nonverbale lærevansker på individnivå ?
Jeg har konsentrert meg om tiltak for barn med NLV som kan være aktuelle i norsk grunnskole. Videre har jeg avgrenset skolesituasjonen til å gjelde tiden fra barnet kommer til skolen om morgenen til det forlater skolen ved skoledagens slutt. For å operasjonalisere NVL har jeg brukt det som må kunne sies å være de fire hovedvanskeområdene som begrepet omfatter: visuospatiale vansker, motoriske vansker, sosiale vansker og vansker som følge av svikt i eksekutivfunksjoner. Jeg er oppmerksom på at det er knyttet viktige spørsmål til differensialdiagnostikk og komorbiditet ved NVL, spesielt grunnet manglende konsensus mht kriterier for begrepet, men har valgt å ikke behandle disse spørsmålene i denne oppgaven.
Oppgaven er basert på en kvalitativ litteraturstudie. Litteratursøk er gjort i bibliotek, i aktuelle forskningsdatabaser og på Internett. Jeg har lagt vekt på å finne frem til nyere litteratur, i hovedsak publisert etter 1995 og har begrenset litteraturutvalget til å kun gjelde det som er beskrevet av tiltak i skolen for barn med NLV. Tiltak beskrevet for andre lærevanskegrupper som ligger nær NLV, har jeg ikke vurdert. Jeg har benyttet de fire vanskeområdene som bakgrunn for å kategorisere tiltakene jeg har funnet beskrevet, men har også sett behovet for å presentere det jeg kategoriserer som mer overordnede tiltak.
Resultatene av studien viser at det finnes beskrevet tiltak som må kunne sies å være av overordnet, generell karakter for barn med NLV. Disse er knyttet til pedagogiske klima, strategier for undervisning og valg av mål. Videre må utredning ses på som tiltak for disse barna. Innenfor hvert av de fire omtalte vanskeområdene har jeg funnet en rekke tiltak beskrevet. Dette dreier seg om tiltak av kompensatorisk karakter på den ene siden og tiltak mer rettet mot trening av svake funksjoner på den andre. Sammenheng mellom vanske og tiltak er relativt klar.
De beskrevne tiltakene må kunne oppfattes å være anbefalinger og retningslinjer for å tilpasse skolesituasjonen for barn med NVL. Det stilles omfattende krav til individuelle tilpasninger av tiltakene, spesielt fordi variasjonen blant barna innenfor denne lærevanskegruppen er stor. Det er ikke grunnlag for å trekke konklusjoner mht tiltakenes effekt, utover at man ser hvordan de kan kompensere for et barns vansker eller hvordan de rettes mot å trene svake funksjoner hos barna.
For forskning finnes det mange utfordringer knyttet til temaet NLV. Det kanskje viktigste spørsmålet mener jeg likevel må være å avklare kriteriene for denne entiteten av lærevansker. Videre mener jeg en studie av tiltakenes effekt ville vært interessant. | nor |