Erfaring med bruk av talemaskin i skolen

Abstract

SAMMENDRAG Bakgrunn og formål I løpet av de siste årene har det kommet en lang rekke høyteknologiske kommunikasjonshjelpemidler på markedet (talemaskiner). Det gir nye muligheter for elever som ikke har et verbalspråk. Tilrettelegging i forhold til bruk av talemaskin kan være en utfordring for pedagoger som arbeider med elever som benytter talemaskin. I denne undersøkelsen har det vært viktig å innhente pedagogers erfaringen i forhold til opplæring av elever som benytter talemaskin. Problemstilling Undersøkelsen har som hovedproblemstilling: Hvilke erfaringer har pedagogene med opplæring og bruk av talemaskin i skolen? Hovedproblemstillingen besvares gjennom tre underproblemstillinger. Hvordan er opplæringen med hensyn til antall timer og læringsaktiviteter? Hvordan blir den kommunikative kompetansen vurdert av pedagogene og fremmet i opplæringen av elevene? Hva vurderer pedagogene som viktige faktorer for at talemaskinen skal være et funksjonelt kommunikasjonshjelpemiddel? Metode Det er valgt en kvalitativ forskingstilnærming i undersøkelsen. Utvalget har bestått av åtte pedagoger som jobbet på to spesialskoler på Østlandet. Et av kriteriene for å delta i undersøkelsen var at pedagogene måtte jobbe med elever som benyttet talemaskin minst en gang per dag. Det er blitt benyttet halvstrukturert intervju i datainnsamlingen. Dataanalyse Etter datainnsamlingen ble alle intervjuene transkribert. Deretter ble råmaterialet kategorisert og det ble skrevet sammendrag av kategoriene. Med utgangspunkt i sammendragene, kategoriene og det transkriberte materialet ble materialet analysert opp mot teori og oppgavens problemstillinger. Resultater og konklusjoner Resultatene i undersøkelsen viste at elevene benyttet talemaskinen når den var tilgjengelig. Hvordan pedagogene tilrettela for tilgjengelighet var derfor av avgjørende betydning. Pedagogene fremhevet daglige rutiner, turer og rollespill som viktige læringsarenaer i forhold til bruk av talemaskin. Den kommunikative kompetansen har pedagogene i varierende grad jobbet med i opplæringen av elevene. Pedagogene har vært bevisst og jobber mye i forhold til lingvistisk og operasjonell kompetanse. Resultatene kan tyde på at de i mindre grad har jobbet med sosial, strategisk og psykososial kompetanse. Pedagogene vurderte at elevene har forholdsvis god kompetanse innen lingvistisk, operasjonell og psykososial kompetanse. I forhold til strategisk og sosial kompetanse vurderte pedagogene at elevene har lite kompetanse.

Den største enkeltfaktoren for at talemaskinen skulle være et funksjonelt kommunikasjonshjelpemiddel ble av pedagogene vurdert som teknisk funksjon og bruk. Faktorer knyttet til opplæring, oppfølging og tid ble også nevnt av pedagogene som viktige faktorer for at talemaskinen skulle være et funksjonelt kommunikasjons- hjelpemiddel. Resultatene viste at pedagogene vurderte at elevene må benytte mer enn talemaskin for å kommunisere. Kroppsspråk og gester blir altså vurdert som vel så viktig kommunikasjonsform som bruk av talemaskin. Det viste seg at det var forskjell i forhold til organisering av opplæringen på de to skolene i undersøkelsen. Resultatene fra denne undersøkelsen kan tyde på at kompetansen i forhold til talemaskin og ASK bør være hos pedagogene som til daglig arbeider med elevene. I undersøkelsen kommer det frem at pedagogene ser det som en stor fordel at alle elevene i en gruppe benytter talemaskin og ASK. Det er helt klart et stort behov for å øke kunnskapen innen feltet ASK. Pedagogene nevner behov for økt kunnskap og nevner kurs, oppfølging fra firma og tid til samarbeid som viktige forutsetninger for god opplæring til elevene.