| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Tittel
Oppgavens tema er hvordan innføring og bruk av informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) benyttes i skolen. Oppgaven belyser hvordan IKT undervisningen foregår i grunnskolen, og hva som er lærernes erfaringer med bruk av IKT som undervisningsverktøy.
Den problemstillingen som blir behandlet i oppgaven er;
På hvilke måter foregår bruk av IKT i undervisningen av elever i grunnskolen, og hvordan opplever lærere en slik undervisningssituasjon?
Bakgrunn og formål
IKT undervisningen har inntatt en sterk posisjon i dagens grunnskoler, hvor utviklingsmulighetene kan være mange for både elever og lærere. Jeg er opptatt av å finne ut hvordan IKT undervisningen foregår i praksis, og lærernes erfaringer av denne undervisningsformen. Dette vil nok prege mitt forskningsarbeid. Det er ikke til å unngå at intervjueren / observatøren er med på å sette sitt preg på resultatet. Dette bør forskeren være bevisst på (Kvale, S., 2001).
Formålet med denne undersøkelsen er å finne ut hva som virkelig foregår i IKT undervisningen på grunnskolenivå. Jeg ønsker å fokusere på hvordan lærere opplever en undervisningssituasjon med bruk av IKT. Mine kvalitative metoder vil fungere som instrumenter for å finne konkrete eksempler på gjennomføring av overnevnte undervisning i ulike fag. Med dette vil jeg få et innblikk i lærernes kompetanse på området.
Metode
Det empiriske materialet som ligger til grunn for besvarelsen er innsamlet gjennom observasjoner av tre 5. klasser og tre 9. klasser i Oslo og omegn. I tillegg er det intervju med de respektive klasselærere.
For å kunne belyse problemstillingen på en best mulig måte vil direkte observasjon av lærerne i deres naturlige arbeidsmiljø (klasserommet) være nødvendig. Å observere lærerne i klasserommet kan karakteriseres som en feltundersøkelse eller en observasjon i det naturlige miljø. Jeg vil gjøre deltagende observasjoner fordi jeg på den måten vil få bedre kontakt med informantene i deres naturlige miljø, og tidligere forskning har vist at forskerens rolle ikke er uten evn viss betydning for informasjonsinnsamlingen. For å kunne belyse problemstillingen på en best mulig måte vil direkte observasjon av lærerne i deres naturlige arbeidsmiljø (klasserommet) være nødvendig. Å observere lærerne i klasserommet kan karakteriseres som en feltundersøkelse eller en observasjon i det naturlige miljø.
Intervjuene har som formål å gi et bilde av lærere i en bestemt arbeidssituasjon. Hvordan foregår deres undervisning, og hva er deres egne erfaringer om IKT inntog i deres pedagogiske hverdag? Og hvilke tanker har de om det de utfører/ har utført? Dette er et utvalg av flere spørsmål for å finne ut hvordan lærerne opplever datamaskinens inntog i skolens undervisingsplaner.
Analyse
I denne oppgaven har jeg prøvd å belyse hvordan IKT - undervisningen foregår på utvalgte grunnskoler, og hvordan lærerne opplever denne teknologiske undervisningsformen. Den type studie som ligger til grunn for oppgaven er analyser fra observasjoner av IKT undervisningen hos tre 5.klasser og tre 9.klasser, og intervjuer av lærerne. I tillegg har jeg hatt uformelle samtaler med lærerne. Tolkning av data har foregått i tre trinn; først har jeg tolket de dataene fremkommet av observasjonene og deretter samlet informasjon som kom frem av intervjuene med lærerne. De innsamlede data er tolket og drøftet overfor nyere teori på området innenfor hver kategori hentet fra sentrale analysedimensjoner (Gearhart 1994).
De skriftlige dokumentene, som har vært den viktigste datakilden i denne prosessen, er som nevnt innsamlede data fra observasjonene av IKT undervisningen og data fra intervjuer med lærerne. I tillegg til å benytte nyere forskning i forhold til IKT undervisning er dataene også drøftet i forhold til teori knyttet til andre sentrale forhold som har tilknytning til undervisning generelt, og IKT undervisning spesielt.
På grunnlag av dataene fra observasjonene og intervjuene håper jeg å kunne gi en beskrivelse av hvordan IKT undervisningen foregår, og hvordan lærerne opplever en slik undervisningssituasjon og deres tanker og strategier for god gjennomføring av IKT undervisning.
Resultater
Resultatene fra prosjektet er ment til å gi en forståelse av hvordan IKT undervisningen foregår i grunnskolen på 4 utvalgte skoler. Undervisningen foregikk for det meste på rene datarom eller grupperom med tilgang på maskiner. Rommene hvor undervisningen med IKT foregikk på var tatt fra de areal som var disponible, og plasseringen av maskinene gjerne tilfeldig i forhold fysiske hindringer for andre løsninger. Observasjoner av skoleklassene viste store forskjeller i antall elever i IKT - undervisningen. Det viste seg at antall elever hadde liten eller ingen innflytelse på hvordan undervisningen ble lagt opp av de ulike lærerne. Kun èn klasse i prosjektet hadde tilgang på bærbare maskiner, og de benyttet derfor sitt ordinære klasserom under gjennomføringen av IKT timene. Tilgangen på bærbare maskiner viste klare fordeler i forhold til elevenes konsentrasjon på individuelt arbeid. Denne nevnte klassen hadde tilgang på like maskiner som det var antall elever, og ingen var tvunget til arbeidet sammen, om ikke dette var hensikten med timene. I de timene jeg observerte hvor man hadde assistent tilgjengelig kom det klart frem at dette bedret innlæringen til de elevene i en klasse med spesielle behov. Alle lærerne i undersøkelsen ytret et ønske om assistent med tanke på nettopp individuell tilrettelegging.
Undervisningsstilen til lærerne i undersøkelsen fremstod i konstruktivistiske tenkemåter. Lærene la opp til samarbeid og stod fram som en type veiledende brukerstøtte for elevene. IKT timene inneholdt felles gjenomgang av tema og videre jobbing individuelt eller flere sammen i små grupper. Lærerne virket godt oppdaterte på programvaren som allerede befant seg på maskinen, men på programvare utover dette var det stort forbedringspotensial hos de aller fleste.
Det ble observert til dels store ulikheter på 5.klassene og 9. klassene sin gjennomføring av IKT undervisningen. 5.klassene bedrev tiden med fagrelaterte arbeidsoppgaver hvor det kom klart frem at øvelse og mestring av data som skriveredskap ble vektlagt. 9. klassene derimot bedrev trening av ferdigheter innen Microsoft Excel grunnet deres mulighet til å benytte programmet på eksamen, og derav ble det observert en tendens av ventende alvor som bakgrunn for IKT treningen.
Elevene i undersøkelsen bekrefter antagelsen om at IKT er viktig for motiverende undervisning innen forskjellige fag. Elevene uttrykte som regel positive responser i IKT - timene, og arbeidsinnsatsen var til tider upåklagelig. Det enste negative kunne være de tilfellene hvor antall maskiner gjorde at visse elever var nødt til å arbeide sammen, eller at tema for den dagens IKT undervising ikke førte til mestringsopplevelser.
Lærernes IKT kompetanse ble vurdert av dem selv til å være relativt høy på skolens eget teknologiske materiale. En kompetanse utover dette var for noen lærere litt for meget å strekke seg etter i en ellers fartsfylt arbeidsdag. Arbeidsdagen til lærerne ble oppfattet og bekreftet som stressfull, hvor avsatt tid til møter gjerne ble forflyttet eller byttet bort. Et par av lærerne uttrykte ganske sterk missnøye over denne utviklingen hvor de selv ble sterkt skadelidende i forhold til å vite eventuelt hvilke opplegg som fungerer innen IKT undervisningen. De andre lærerne var stort sett fornøyd med den oppfølgingen de hadde fått, og på disse skolene ble det hevdet at trinn og teammøter ble gjennomført ifølge skolens IKT plan. | nor |