Abstract
Noe av det viktigste som skjer i barns liv er å utvikle språk (Høigård, 2006) og språket er avgjørende for intellektuell, emosjonell og sosial utvikling. Ordforrådet er det antall ord
barnet forstår og kan bruke (Godøy et al., 2005). Noen barn kan ha vansker med å tilegne seg språket og har språkvansker av generell eller spesifikk karakter (Leonard, 1998, Ottem & Frost, 2005, Bishop, 1997). Det er økt fokus fra forskerhold på sammenhengen mellom ordforråd i tidlig alder og senere lese-og skriveutvikling og forståelse (Biemiller, 2003, Ellemann, Lindo, Morphy & Compton, 2009, Lyster, 2002, 2009, Lyster, Horn & Rygvold, 2010, Melbye-Lervåg, 2011, National Reading Panel, 2002). Forskningen har også fokus på stimulering av ordforråd i tidlig alder kan avhjelpe barns lese-og skrivevansker i skolen. Det er store forskjeller i barns ordforråd (Hart & Risley, 1995, Gathercole, 2007, Olaussen, 1996)
og årsakene kan være sosiale, økonomiske og individuelle (Biemiller, 2005, Lyster 2002).
Forskning viser at ordforrådet ved tre fire årsalder har betydning for barns senere lese- og skriveopplæring (Melbye- Lervåg, 2011, Hagtvet et al., 2011, Frost et al., 2005).
Ved siden av foreldrene har pedagogisk leder i barnehagen en viktig rolle for å stimulere ordforrådet til barn og er av stor betydning for barn med språkvansker. Barnehageloven (2005) og Rammeplan for barnehagen (2011) sier at barnehagen har et forlenget mandat og
dermed ansvar for det språkstimulerende arbeidet for barn i førskolealder. Problemstillingen for forskningsstudien er: "Hva legger pedagogisk leder i barnehagen vekt på i arbeidet med
å stimulere ordforrådet til barn med språkvansker"? Formålet var å få kunnskap om pedagogisk leders erfaringer og tanker om hva som er viktig å legge til rette for av språkstimulerende tiltak for å øke ordforrådet til barn i barnehagen og til barn med språkvansker som er en utsatt gruppe. Vi ønsker å finne ut hvilke metoder pedagogisk leder legger vekt på og hva som innvirker på gjennomføringen. Forskningsstudien har en empirisk kvalitativ tilnærming. Utvalget består av fire pedagogiske ledere i barnehagen. Et kriterium
var at pedagogisk leder skulle jobbe med eller ha erfaring med språkstimulerende arbeid overfor barn med språkvansker. Det ble brukt et semistrukturert forskningsintervju for å samle inn data.
Forskningsstudien viser at de pedagogiske lederne vektlegger likt og forskjellig i sitt språkstimulerende arbeid med å øke ordforrådet til barna og overfor barn med språkvansker.
De tar i bruk bøker, høytlesing, visualisering og dramatisering for å øke ordforrådet. Det er variasjon i bruken av bøker og hvordan og når bøker blir utgangspunkt for å ha fokus på ord.
Foreldre blir involvert i en viss grad. Multisensorisk innfallsvinkel blir vektlagt sammen med lek og dramatisering.
Hverdagssamtalen blir vektlagt av alle for å stimulere til økt ordforråd. Voksne som er bevisste og tilstede med barna er viktig for å være i dialog og samtale med barna.
Rutinesituasjoner er gode utgangspunkt for å samtale med barna. Barn som skal få fortelle og tid til å snakke ved måltider er viktig for en informant. Visualiseringsmateriell som utgangspunkt til samtaler og kroppsspråk er viktige i samspill med barna. Fotografier av barna
er viktig utgangspunkt for samtale med foreldre som slik kan trekkes inn i det som skjer.
Alle fire vektlegger å ha fokus på ord i ulike situasjoner. De tar i bruk konkreter, kroppsspråk, turer og systematikk for å øke ordforrådet. Det å benevne og sette ord på objekter og på
handlinger for å lære ord er viktig i det språkstimulerende arbeidet.
Samarbeid med ulike instanser er viktig for å gi barn med språkvansker et helhetlig tilbud.
Alle informantene formidler at samarbeid med spesialpedagog har ført til økt kompetanse. Vi ser at samarbeid blir vektlagt ulikt av informantene.
Studien viser som sagt at Guro, Live, Åse og Helga vektlegger likt og forskjellig i sitt arbeid med å øke ordforrådet. Alle fremhever seg positivt på hvert sitt område. Guro vektlegger et
systematisk arbeid med ord fra barna er ett år. Live har sterkt fokus på samtalen som metode for å øke ordforrådet. Åse vektlegger å ta i bruk mye konkretiseringsmateriell og har en multisensorisk tilnærming. Helga har en mangfoldig og variert innfallsvinkel. Alle viser at organisering er viktig, og at hele personalgrupper er involvert i det språkstimulerende arbeidet. Forskningsstudien viser at barna får stimulert til økt ordforråd på varierte måter og i
ulike situasjoner i fire ulike barnehager. De fire pedagogiske lederne viser at barnas alder og interesser innvirker på valgene. Erfaring og kunnskap om språkutvikling og språkvansker
innvirker også på det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Studien viser at det er behov for mer kunnskap og kompetanse på viktige områder. Hvilke metodiske faktorer innvirker positivt for
å øke barnas ordforråd? I hvilken grad blir det fokusert på å gi barn med språkvansker et helhetlig tilbud?