Hurra, jeg har lært meg å lese! : Hvilke forutsetninger fører fram til en god leseopplæring for barn med Down Syndrom

Abstract

Tema: Barn med Down Syndrom og rammene for den leseopplæring som gis i norsk skole. Bakgrunn og formål: Holdninger til barn med Down Syndrom har iløpet av de siste tiårene gjennomgått store endringer i forhold til hva barn med DS er i stand til å lære. En del av disse holdningsendringene kommer som følge av HVPU-reformen og opplæringsloven fra 1975 som gir alle med utviklingshemming rett til opplæring i den vanlige skolen. Etter dette har også nye opplærings metoder blitt utviklet i forhold til blant annet lese opplæringen for barn med DS. Ordbildemetoden er basert på å utnytte barnas visuelle kanal i leseopplæringen, noe som har vist seg å ha god effekt ifølge Buckley et al (1993). Ved hjelp av ordbildemetoden som Sue Buckley og hennes medarbeidere har utviklet, har barn med DS i større grad kunnet knekke lesekoden. Selv om spredningen blant barn med DS er stor når det gjelder leseutviklingen, ser man allikevel en god utvikling i forhold til deres faglige forutsetninger og de forventninger som omgivelsene etter hvert kan stille til barn med DS. Problemstilling: Hvilke rammebetingelser er viktige for å ivareta leseutvikling for barn med DS? For å gi et mest mulig fyldig svar på min problemstillingen vil jeg ta utgangspunkt i tre forskningsspørsmål: 1. Hvordan organiseres leseopplæringen for barn med DS ved din skole? 2. Hvordan kan et godt foreldresamarbeid få betydning for en god leseopplæring? 3. Hvordan kan innsamlet material fra mine informanter danne utgangspunkt for råd og tips til andre som skal ha ansvaret for denne type opplæring? VII Metode: Denne undersøkelsen er bygget på et kvalitativt forskningsdesign og metoden som er benyttet er intervju. Mine informanter består av 6 spesialpedagoger/lærere/pedagoger som har eller har hatt hovedansvaret for leseopplæringen av barn med DS i skolen. Jeg gjennomførte semistrukturerte intervjuer av samtlige informanter og alle intervjuene ble tatt opp og lastet over på min data før transkriberingen ble foretatt. Intervjuene ble gjennomført på lærerernes respektive skoler og foregikk innenfor en tidsramme mellom 13.00-15.00 og hvert intervju varte i snitt 55 minutter. Alle lærerne fikk også tilsendt min intervjuguide (se vedlegg 1). Min intervjuguide er laget etter traktprinsippet som åpner for mer generelle spørsmål i starten og som etter hvert snevres inn til mer spesifikke spørsmål rundt leseopplæringen. Intervjuet ble så avrundet med mer åpne spørsmål, noe som ga informantene god anledning til å komme med egne refleksjoner på slutten. Dette kan gi meg verdifull informasjon om emner som min intervjuguide ikke har fanget opp (Dalen, 2006). Resultater og konklunksjoner: Denne oppgaven viser at leseopplæring for barn med DS handler om mange faktorer. Alle bidrar på ulike måter i forhold til leseopplæringen for barn med DS i skolen. Ved at jeg har tatt utgangspunkt i kommuner med ulik størrelse, sosioøkonomiske, økonomiske og demografiske forskjeller er dette med på å belyse mine funn fra ulike vinklinger. Resultatene i undersøkelsen peker blant annet på hvordan generelle holdninger i et system kan være med på å fremme eller hemme en god leseutvikling. Undersøkelsen viser at når leseutviklingen ikke blir ivaretatt av de rette instanser, forringer dette barnets skolegang på flere måter. En god skole-start er grunnleggende for å sikre elevens motivasjon i opplæringen og umodne barn med DS kan med fordel få innvilget utsatt skolestart for å sikre en god start. Det er også viktig at skolen har tilgang på faglige ressurser i forhold til gode lærerverk og veiledning i denne jobben. Foreldre kan også spille en stor rolle for barnets leseopplæring med informasjon, tett samarbeid, nettverksgrupper og god oppfølging hjemme. Men med gode lærerkrefter, holdninger og kontinuitet i undervisningen kan man barnet allikevel nå langt, selv om foreldre ikke er så engasjerte. Dette er det godt å kunne finne eksempler på i min undersøkelse. Foreldre til barn med DS er like forskjellige som foreldre til “typiske” barn og det må de få lov til å være uten at det skal gå utover barnets tilbud. VIII