| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål:
Leseferdigheter har de senere årene blitt viet mye oppmerksomhet. Noe av årsaken til dette er blant annet internasjonale studier av leseferdigheter, som PISA og PIRLS, hvor Norge skåret signifikant lavere enn OECD- gjennomsnittet (Myrberg & Rosén, 2008, Myrberg & Rosén, 2009). Flere studier viser til sammenheng mellom barnets sosioøkonomisk bakgrunn og skolefaglige prestasjoner. Denne sammenhengen er også påpekt i stortingsmelding 16 (2006- 2007), og det går frem av stortingsmeldingen at regjeringens mål er sosial utjevning i skolesystemet. Muligheten for å lykkes skal være like høy for alle, uansett sosioøkonomisk status og hjemmebakgrunn (Kunnskapsdepartementet, 2006). På bakgrunn av dette har denne undersøkelsen til hensikt å se på sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter hos norske barn på 3. klassetrinn, formulert i følgende to forskningsspørsmål:
«I hvilken grad kan sosioøkonomisk status forklare variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn?»
«Hvilke variabler kan forklare mest av variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn?»
Metode og analyse:
Det er valgt en kvantitativ metodisk tilnærming ut fra problemstilling og tilgjengelig data. Undersøkelsen er gjennomført med et ikke- eksperimentelt design. Utvalget bestod av en uselektert kohort på rundt 200 barn i en kommune på Østlandet. Kommunen er valgt på bakgrunn av at den er regnet for å være representativ for resten av populasjonen, med tanke på sosioøkonomisk status og variasjon. De innsamlede data ble bearbeidet ved hjelp av statistikk- programmet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences). Det ble først gjort deskriptive analyser av testene som er benyttet i undersøkelsen, for å beskrive utvalget, gjennom mean, standardavvik, skjevhet og kurtosis. Videre ble det foretatt en rekke simultan og multippel regresjonsanalyser, for å kunne se effekten flere uavhengige variabler har på en avhengig variabel.
Hovedfunn:
Hovedfunnene ved de korrelasjonsanalysene som er gjennomført, er at det er funnet lite eller ingen sammenheng mellom ordavkodingstesten Towre og de uavhengige variablene som er brukt som et mål på sosioøkonomisk status. Det ble derimot funnet korrelasjon mellom leseforståelse, målt med Nara, og de sosioøkonomiske variablene. På bakgrunn av dette ble de videre analyser kun gjort i forhold til Nara leseforståelse. Gjennom en rekke regresjonsanalyser ser vi at de sosioøkonomiske variablene forklarer 7,7 % av variasjonen i leseforståelse, etter at det er kontrollert for non- verbal intelligens, målt med Block Design. Av faktorene under sosioøkonomisk status er det kun «mors utdannelse» som viser seg å ha en unik forklaringsprosent på 2,4 %. Vi ser altså av de analyser som er gjort, at mors utdannelse i størst grad kan forklare variasjonen i leseforståelse i denne undersøkelsen. Disse funnene korrelerer med de funn som er gjort i blant annet PISA og PIRLS (Myrberg & Rosén, 2008). | nor |