Førskolebarn som stammer. : Foreldrenes opplevelse av den logopediske rådgivningen.

Abstract

Sammendrag Bakgrunn, formål og problemstilling: Etter å ha studert logopedi og rådgivning ved Universitetet i Oslo, har jeg jobbet som pedagogisk leder i en barnehage i seks år. I løpet av tiden i barnehage har jeg hatt barn der småbarnsstotring har gått over i grensestamming og begynnende stamming. Ved tidlig å bruke rådgivning til de ansatte i barnehagen og barnas foreldre, opplevde jeg at stammingen hos barna gikk over i flytende tale. Guitar (2006) skriver at småbarnstotring som går over i grense, eller begynnende stamming kan gå over av seg selv, og kaller dette spontanbedring. Hvorvidt barnas begynnende stamming opplevde en slik spontanbedring eller var et resultat av indirekte behandling, kan vanskelig måles. For meg var det en god erfaring, og jeg opplevde at det er viktig å bruke rådgivning som tiltak så tidlig som mulig. De ansatte og foreldrene fikk kunnskap om hva stamming er, og rådgivning i hvordan vi kunne legge til rette for barnas utvikling av tale i barnas miljø. Før jeg studerte logopedi hadde jeg lite kunnskap om stamming, og hadde ikke kompetansen jeg trengte for å sette i gang riktige tiltak. De ansatte i barnehagen og foreldre til førskolebarn som stammer trenger rådgivning. Logopeder har kunnskap om stamming, og kompetanse til å bruke kunnskapen i en rådgivningsprosess. Jeg ønsker å undersøke hvordan foreldre opplever denne prosessen når førskolebarn stammer. Formålet er å få informasjon om hva som oppleves som verdifullt, men også hva som oppleves som vanskelig og utfordrende. Ved å undersøke hvordan mennesker som mottar rådgivning opplever prosessen, vil logopeden som rådgiver få nyttig kunnskap om egen praksis. Jeg har formulert følgende problemstilling som jeg ønsker å svare på: Hvordan opplever foreldre til førskolebarn som stammer den logopediske rådgivningen?

Metode: For å undersøke hvordan foreldre til førskolebarn som stammer opplever den logopediske rådgivningen, har jeg valgt en kvalitativ tilnærming. Kvalitativt intervju med en semistrukturert intervjuguide har blitt brukt som redskap for å innhente informasjon. Jeg har intervjuet tre foreldre til førskolebarn som stammer, og som har fått rådgivning av logoped ansatt på pedagogisk fagsenter.

Resultater og konklusjoner: Resultatene fra undersøkelsen viser at foreldrene har varierte opplevelser. Alle foreldrene opplevde at rådgiveren var lyttende og tok dem på alvor. De opplevde en god kontakt med logopeden og er totalt sett fornøyd med oppfølgingen. Når det gjelder logopedens kompetanse, varierer svarene. To av foreldrene opplevde rådgivningen som lærerik, mens en av foreldrene opplevde at hun ikke lærte noe nytt. Foreldrene fikk i hovedsak de samme rådene, men hadde ulike tanker om hvorvidt var til hjelp. En av foreldrene hadde forventninger om at rådgivningen skulle innebære mer konkrete råd. Rådene oppleves som diffuse og vanskelig å gjennomføre. De to andre foreldrene har derimot en opplevelse av å ha fått gode og nyttige råd. To av foreldrene trekker frem ønske om mer informasjon om hvordan hjelpen organiseres fra pedagogisk fagsenter. Dette ønske grunner i en forventning om at logoped, i motsetning til støttepedagog, skulle behandle barnet. De ulike opplevelsene av den logopediske rådgivningen, kan sees ut i fra foreldrenes utgangspunkt for å få hjelp, samt deres forventninger til behandling og rådgivning. Alle foreldrene reflekterer over at det tar for lang tid å fatte vedtak når barn har behov for spesialpedagogisk hjelp. To av foreldrene forteller at det gikk raskt å få hjelp til barnet som stammet, men begrunner dette med at barna hadde vedtak for språkvansker da stammingen oppsto. For det tredje barnet tok det ett år før foreldrene fikk rådgivning, og ytterligere ett halvt år før barnet fikk hjelp i barnehagen.