Å mestre det å ikke mestre : Hvilke suksessfaktorer spiller inn når elever på videregående mestrer å være i matematikkvansker?

Abstract

Tittel: ”Å mestre det å ikke mestre”

Bakgrunn og formål: Hva er det som gjør at noen håndterer å oppleve utfordringer uten at det går utover selvbildet og livskvaliteten, mens andre opplever utfordringer og det får store konsekvenser? Denne oppgaven fokuserer på hvordan vi håndterer det å ikke prestere like godt i alt, og hva det er som gjør at vi håndterer det på en god måte? Mange elever opplever å ha spesifikke vansker i enkelt fag, eller på enkelte områder. Disse fordringene må man i mange tilfeller leve med. Spørsmålet blir da på hvilken måte kan vi legge tilrette slik at eleven på tross av opplevelsene med vanskene bevarer et godt selvbilde og får en god livskvalitet? Dette er forebyggende arbeid og handler om holdninger samt langsiktig tenking.

Problemstilling og underproblemstillinger: ”Hvilke suksessfaktorer spiller inn når elever på videregående mestrer å være i matematikkvansker?” I tillegg har oppgaven følgende underspørsmål: •Hvordan påvirker det selvbildet til elevene å ha utfordringer i ett fag? •På hvilken måte spiller forventningene og holdningene til eleven, foreldrene og læreren inn på mestring av matematikk? •Hvilken sammenheng synes det å være mellom selvoppfattelsen og matematikkmestring?

Metode: Jeg har anvendt en kvalitativ tilnærming til problemstillingen og intervjuet 5 ungdommer i alderen 16-19 år. Alle informantene går, eller har gått, på studiespesialiserende linje. Alle elevene opplever å streve i matematikk og de presterer lavere i matematikk enn i andre fag.

Resultat: Utifra analyse av hva informantene fortalte er det fem momenter de trekker frem som suksessfaktorer i å mestre det å være i matematikkvansker. Samlet kan det oppsummeres i setningen; Å mestre det å ikke mestre handler om å bygge selvfølelsen på noe annet enn det du ikke mestre så godt. Informantene forteller om hvor viktig det er å være god i noe annet når du strever i ett område, som i deres tilfelle var matematikk. Informantene forteller lett om deres sterke sider. De bygger selvfølelsen sin på det de mestrer godt. Dette er med på å beholde et godt selvbilde, på tross av utfordringene. Informantene forteller videre om hvor viktig det er å ha noen som hjelper og støtter dem i å bygge selvfølelsen på de sterke sidene. Noen må se dine sterke sider og hjelpe deg i å fokusere på dem. Elevene selv kan ha lett for å legge mye fokus på utfordringen. Videre synes jeg å se, at det er viktig for informantene å tenke positivt. Det er også viktig for dem å finne en tankemessig forklaring eller bortforklare vansken, med for eksempel å fokusere på at matematikk ikke har så stor betydning for dem. Flere av informantene forteller om små mestringssituasjoner i matematikk som har verdt avgjørende for selvtilliten deres i faget, men også selvfølelsen generelt. Dette er små mestringsmål som har verdt viktig for dem, men som kanskje ingen andre har lagt merke til. Dette forteller viktigheten av å oppleve mestring på områder vi ellers ikke opplever så stor mestring. Den siste suksessfaktoren er å få mulighet til å hjelpe andre, og da gjerne i matematikk som de strever med. Dette er med på å øke mestringsfølelsen i faget og styrke selvfølelsen generelt.