Fra utdanning til handling i yrket : En kvalitativ undersøkelse av nyutdannete førskolelærere sin kompetanse i forhold til språkvansker

Abstract

Tittel: «Fra utdanning til handling i yrket. En kvalitativ undersøkelse av nyutdannete førskolelærere sin kompetanse i forhold til språkvansker». Bakgrunn, formål og problemstilling: Førskolelærere i barnehagen står i en unik posisjon til å se og vurdere det enkelte barn i forhold til utvikling på ulike områder, i selvvalgte aktiviteter samt i samspill med foreldre, andre barn og voksne (Eriksen & Halkier, 2012). Som nyutdannet førskolelærer i pedagogisk leder-stilling i barnehagen skal du fra dag en både samarbeide med øvrig barnehagepersonale, foreldre og kommunen, samt til enhver tid være oppmerksom på og tilrettelegge barnehagetilbudet i samsvar med barnas individuelle forutsetninger og behov (ibid). Organiseringen av barnehagehverdagen samt førskolelærernes kompetanse på ulike felt har stor innflytelse på i hvilken grad barn med særskilte behov får støtte og mulighet til å kunne delta med de andre barna i sosialt samvær (Ottosen & Bengtsson, 2002). Førskolelærere skal ha god kunnskap om kjennetegn ved normale og avvikende utviklingsløp på ulike områder, for eksempel om kjennetegn ved språkvansker. Videre skal de ha en god og naturlig evne til å observere hvert enkelt barn, samtidig som de har oversikt over hele gruppa. Jevnlig systematisk observasjon og annen kartlegging er viktig for tidlig å kunne oppdage og intervenere funksjonelt ved bekymring om språkvansker. For å vite hva man skal se etter av mulige tegn på dette er det derfor viktig at nyutdannete førskolelærere gjennom utdanningen har blitt oppdatert både på teori om språkvansker og ulike språklige kartleggingsverktøy, samt at de får en god start på og oppfølging gjennom arbeidslivet. Formålet med undersøkelsen var følgelig å få økt innsikt i nyutdannede førskolelæreres refleksjoner rundt hvilken kompetanse om språkvansker hos barn (inkl. kartleggingsmetoder og forebyggende tiltak) de fikk i førskolelærerutdanningen og har fått og får i barnehagen og kommunen. Oppgavens problemstilling lyder derfor som følger:

Hvordan opplever nyutdannete førskolelærere egen kompetanse i møte med barn med språkvansker?

Teori: Det teoretiske fundamentet i oppgaven er teori og forskning som jeg anser som relevant for forskningsprosjektets tema og problemstilling. Dette innebærer blant annet teori om språk, språkvansker og tilbud om kompetanseheving i forhold til dette både fra førskolelærerutdanningen og kommunen. Videre vil sentrale begreper og tema som kartlegging, forebygging og intervensjon ved språkvansker bli belyst.

Metode: Kvalitativt semi-strukturert intervju ble brukt som metode i undersøkelsen. Utvalget består av fire informanter fra både private og kommunale barnehager som har arbeidet som pedagogisk leder i maks 3 år. Jeg hadde en fenomenologisk tilnærming til innsamlingen og bearbeidingen av data, med fokus på opplevde erfaringer med tema i fokus og med utstrakt bruk av sitater i oppgaven. Jeg hadde også en hermeneutisk tilnærming, noe som blant annet innebar at jeg i bearbeidingen og presentasjonen av det innsamlede datamaterialet var tydelig på egne tolkninger av meningene bak førskolelærer sine uttalelser og valg.

Resultater:Informantene beskriver sine opplevelser av kompetanse om språkvansker som utilstrekkelig når det kommer til å iverksette tiltak. De opplever at de har mer kompetanse på å kartlegge og oppdage språkvansker enn å vite hva de skal gjøre med bekymringene. De savner også mer teori om språkvansker i utdanningen, men er fornøyd med flere aktuelle kurstilbud om temaet fra kommunen. En av informantene trekker spesielt fram observasjonsmetoder som et fokus i utdanningen, og alle informantene arbeider mye med observasjon. Informantene beskriver observasjonen som uproblematisk, men forteller om utfordringer i forhold til tolkning og tiltak på bakgrunn av observasjonene. Et uttalt ønske fra alle er at det i utdanningen fokuseres mer på språkrettede tiltak, ikke kun teori om språkvansker. Informantenes yrkeserfaring har gitt dem opplevelse av mer kompetanse på feltet enn som nyutdannet. Eksempler på hva som vekker bekymring om språkvansker er ulike aspekter ved barnets sosiale kompetanse, kommunikasjon og motoriske ferdigheter, men også mer språkspesifikke symptomer som lite ordforråd i forhold til alderen, dårlig språkforståelse og påfallende utydelig uttale eller avhengighet av å bruke voksne til ulike gjøremål i barnehagen.