| dc.description.abstract | Bakgrunn, tema og formål
Prosjektet handler om synsvansker hos barn med autisme, som er en risikogruppe med tanke på cerebral synshemning (CVI). CVI er i dag, sammen med optisk nevropati, den mest vanlige synsvansken i den vestlige verden. Denne synsvansken skyldes dysfunksjon eller skade i hjernen, som er medfødt eller tidlig ervervet, og innebærer vansker med å oppfatte, bearbeide og forstå visuell informasjon. Det foreligger også vansker med skarpsyn, synsfelt, kontrastsyn og øyemotorikk (Matsuba og Soul, 2010). Noen av skadene kan avdekkes ved hjelp av nevrofysiologiske og nevroradiologiske prøver, men ofte er det slik at man ikke kan finne årsaken til de vanskene man ser barnet har i det daglige. Da er man nødt til å se på atferdsmessige kjennetegn for å avgjøre om man kan mistenke CVI. Samarbeid med barnas nærpersoner blir derfor tillagt stor vekt når det gjelder å oppdage og diagnostisere disse vanskene (Calvert, Dutton, Ibrahim, MacDonald, MacIntyre-Beon, McCulloch og Spowart, 2010; Freeman, 2010; Dale, Salt og Sargent, 2010; Roman-Lantzy, 2008). Mange forskere sier de har mistanke om at andelen barn med CVI er stor i denne gruppen, men at disse vanskene med syn og synstolkning har en tendens til å bli skjult av autismediagnosen, og derfor sjelden blir oppdaget (Bax og Dutton, 2010; Evenhuis, 2010; Freeman, 2010; Fosse og Tangvold, 2004). Formålet med prosjektet var derfor å undersøke hva de som jobber med disse barna daglig på en spesialskole for barn med autisme faktisk har oppdaget og tilrettelagt for av atferd som samsvarer med disse vanskene, om de oppfattet denne atferden som tegn på synsvansker, eller om de tolket denne atferden som en del av autismediagnosen. Jeg har ikke undersøkt eller observert noen av disse barna, så når jeg sier noe om hva deres atferd kan være tegn på av synsvansker, er det kun antakelser ut i fra informantenes opplysninger. Skal man kunne si noe sikkert om barnas synsfunksjon, må barna få en synsutredning.
Metode og teori
For å finne ut hva de som jobber med barn med autisme opplever og tenker om barnas atferd, valgte jeg å ha en kvalitativ undersøkelse med gruppeintervju som metode. Jeg ønsket å få så fyldige og beskrivende informasjon som mulig om hva de som jobber med barn med autisme oppdager, og tilrettelegger for av atferd som kan samsvare med kjennetegn på CVI. Jeg valgte å intervjue ansatte, pedagoger og assistenter, på en spesialskole for barn med autisme. Jeg antok at denne type erfaring med å undervise og tilrettelegge individuelt for disse barna, og mulighet til å gjøre sammenligninger innad i gruppen, ville være relevant i forhold til å oppdage atferd som kan samsvare med disse kjennetegnene. Mitt utvalg var derfor kriteriebasert. For å få mest mulig innblikk i hva de som jobber med disse barna oppdager av denne type atferd, og tilrettelegger i forhold til, valgte jeg først å gi en innføring i cerebrale synsvansker, og hvilke atferdsmessige kjennetegn de kan gi seg utslag i. Jeg valgte semistrukturert gruppeintervju fordi gruppeintervju har den egenskapen at gruppedeltakerne hjelper hverandre med å tenke og huske erfaringer og hendelser, sjekker sine egne erfaringer mot andres og retter og supplerer hverandres historier. Fordi informantene er i flertall, kan også forskermakten sies å være mindre, noe som kan føre til at informantene blir tryggere og friere i sine uttalelser, og dermed fyldige intervjuer (Brandth, 1998). Jeg ønsket å få innblikk i informantenes opplevelser av sin hverdag og konteksten i deres sosiale virkelighet, fordi jeg antok det ville ha betydning for hvordan de opplever og oppfatter barnas atferd. Jeg har selv lang erfaring med å jobbe med barn med autisme, og min førforståelse var også sentral når jeg valgte metode.
Resultater
Barna hadde mye atferd som kan samsvare med kjennetegn på CVI, men informantene hadde aldri hørt om disse vanskene, og mye av barnas atferd var da naturlig nok tolket som en del av autismen, eller den var tillagt andre tilleggsvansker som epilepsi og cerebral parece. Det var i en viss grad tilrettelagt rundt atferd som kan samsvare med kjennetegn på CVI, men i og med at atferden ikke var tenkt å kunne skyldes synsvansker, var disse vanskene i liten grad diskutert og tilrettelagt for i fellesskap. Det betyr at selv om vanskene var oppdaget og tilrettelagt for i noen settinger, var de ikke nødvendigvis det i andre settinger, og de som jobbet med barna forholdt seg ikke nødvendigvis likt til barnas atferd. Det at informantene fikk en innføring i CVI, førte til at informantene klarte å identifisere en del av atferd som samsvarer med kjennetegn på cerebrale synsvansker hos disse barna, og det førte også til tanker og idéer om mer spesifikk og samkjørt tilrettelegging rundt denne atferden. Undersøkelsen kan derfor sies å bekrefte det flere forskere har påpekt, at det kan se ut som det er en stor andel barn med cerebral synshemning blant barn med autisme, men at disse vanskene har en tendens til å bli skjult av autismediagnosen, og ikke fokusert på som det de egentlig er. | nor |