Det kribler i kroppen. : Hvordan kan man forstå uro hos en gutt i på ungdomsskolen?

Abstract

Bakgrunn:

Denne oppgaven er skrevet med tilknytning til pilotprosjektet ”Uro i skolen/Disruptive Behavior in Schools”. Dette er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og University of California, Berkeley. Uro er et aktuelt problem i skolen, som kan ha en rekke uheldige konsekvenser på flere nivåer. Det synes derfor å være av stor betydning å kartlegge årsaker, slik at man kan sette inn virksomme tiltak.

Problemstilling:

Problemstillingen ble utviklet underveis i prosessen, min endelige problemstilling er som følger: Hvilke typer uro kan observeres hos en gutt i 8. klasse, og hvordan kan man belyse denne uroen fra en kritisk analyse av skolekonteksten og skolens faktiske tilrettelegging for elevens behov? Problemstillingen ble belyst gjennom følgende to forskningspørsmål: 1. Hva kan kategoriene si noe om, og hvilke begrensninger har de? 2. Hva kan NN’s uro være uttrykk for?

Metode:

Denne undersøkelsen er en kvalitativ singelcase observasjonsstudie, med en hermeneutisk vitenskapsteoretisk tilnærming. Observasjonsdata ble registrert ved hjelp av et observasjonsskjema som er utviklet av forskningsprosjektet ”Uro i skolen”. Jeg gjorde fem observasjoner av fokuseleven (NN) i klasserommet, og jeg fant det hensiktsmessig å bruke tre av disse videre i undersøkelsen. Med grunnlag i observasjonsdata og tolkninger av disse utviklet jeg tre kategorier over elevens urolige atferd.

Resultater:

Resultatene mine viste at fokuseleven viste en hovedvekt av motorisk uro. Han satt sjelden eller aldri i ro på stolen, men beveget seg og fiklet med alt han hadde tilgjengelig på pulten. Dette er atferd som i liten grad forstyrrer andre elever eller undervisningen. Observasjonene viste imidlertid av og til en opptrapping av denne atferden i form av støy som kunne virke forstyrrende på andre elever som satt i nærheten. Hva som virker forstyrrende på andre kommer an på subjektive toleransegrenser. Videre forsøkte jeg i forskningspørsmål 2 å legge frem ulike måter man kan forstå NN sin uro i lys av skolekonteksten og hvordan skolesituasjonen var tilrettelagt i lys av NN sine behov. Det var lite rom for bevegelse og utfoldelse både ute i skolegården og inne i klasserommet på NN sin skole. NN sin uro kan ut fra dette forstås som uttrykk for et begrenset utløp for bevegelse og utfoldelse i skolekonteksten. I et kroppsfenomenologisk perspektiv kan man videre forstå dette som at NN må temme kroppen til å sitte stille, og slik opplever kroppen som dys-fremtredende. Undervisningen på NN sin skole var tradisjonell, og ofte preget av lærerformidlende og stillesittende teori, og lite variasjon. Ut i fra teorien om mange intelligenser og Dunn og Dunn sin læringsstilmodell kan en slik undervisning forstås som tilpasset kun enkelte av elevene, mens andre har behov for en mer praktisk og aktiv tilnærming til læring. Dette kan være tilfelle med NN. I lys av dette kan man forstå NN sin uro som et gap mellom undervisningen og NN sine behov. NN kunne ofte se ut som han kjedet seg i timen, i tillegg til at han var motorisk urolig. Dette kan tolkes som at NN er en særlig evnerik elev som ikke møter nok utfordringer i undervisningen. Dette kan føre til at han kjeder seg og blir urolig. Endelig kan NN sin uro tolkes som kjedsomhet og motstand mot en skole han ikke finner seg til rette i, noe som synes å være et aktuelt problem på mange ungdomsskoler.