Abstract
Bakgrunn
Ifølge den anerkjente lesemodellen ”The simple view of reading” er lesing et resultat av to faktorer, avkoding og språkforståelse. Gjennom denne modellen hevder (Hoover & Gough, 1990) at ordforrådet har betydning for leseforståelse, men ikke for avkoding av ord. Dette er imidlertid et omdiskutert tema i fag- og forskningsmiljøet. En nylig publisert metasstudie konkluderte med at ordforråd og ordavkoding hadde en større sammenheng enn det man kunne forvente, ut fra teoridanninga på feltet (Hagtvet et al. 2011).Sammenhengen mellom ordforråd og avkodingsferdigheter er derfor et aktuelt tema å undersøke, kanskje særlig når det gjelder minoritetsspråklige barn. Undersøkelser har avdekket at både yngre og eldre minoritetsspråklige barn i Norge, har et mindre ordforråd på norsk, og svakere leseferdigheter enn barn med norsk som morsmål. Med flest barn i norsk grunnskole, er barn med urdu/panjabi som morsmål en relevant elevgruppe å forske på (Statistisk Sentralbyrå [SSB], 2002). I den tidlige leseopplæringen har fonologisk bevissthet blitt viet mye oppmerksomhet som en prediktor på avkodingsferdigheter. Andre forkunnskaper som kan ha sammenheng med avkodingsferdigheter, har kommet mer i bakgrunnen. Denne studien vil derfor sammenligne ordforrådet og avkodingsferdighetene til 1.klassinger med urdu/panjabi og norsk som morsmål, samtidig som ordforrådets sammenheng med avkodingsferdigheter belyses.
Problemstilling
Er det forskjeller i ordforråd og avkodingsferdigheter mellom barn med urdu/panjabi som morsmål og barn med norsk som morsmål i 1.klasse, og er det en sammenheng mellom ordforrådet og avkodingsferdighetene til disse barna?
Metode
Denne oppgaven ble skrevet i tilknytning til forskergruppen Child, Language and Learning ved universitetet i Oslo. På grunn av en tilgang til et stort datamateriale fra deres prosjekter, ble en kvantitativ metodisk tilnærming valgt. Det minoritetsspråklige utvalget i denne studien besto av 54 barn fra forskjellige skoler i Oslo og omegn, mens det majoritetsspråklige utvalget besto av 190 barn som kom fra en kommune i Østlandsområdet.
Datamateriell
1.klassingenes bredde- og dybdeordforråd og avkodingsferdigheter ble kartlagt ved hjelp av tre tester. Reseptivt breddeordforråd ble testet med den norske versjonen av British Picture Vocabulary Scale, (BPVS II), mens ekspressivt dybdeordforråd ble kartlagt med deltesten ”ordforståelse” fra WPPSI- r. Barnas avkodingsferdigheter ble målt ved hjelp av testen TOWRE. Itillegg ble resultater fra en test i fonembevissthet administrert året før skolestart, inkludert i studien som en kontrollvariabel. Denne fonemtesten ble hentet fra en engelsk test i fonologisk bevissthet; Phonological matching tasks.
Analyse
Datamaterialet ble analysert ved hjelp av SPSS. Både deskriptiv og analytisk statistikk ble benyttet for å belyse problemstillingen. I den forbindelse ble en independent t-test valgt, for eventuelt å avdekke signifikante forskjeller mellom gjennomsnittskårer. Samtidig ble en korrelasjonsanalyse, med Pearsons mål på korrelasjoner, benyttet for å se om det kunne være en sammenheng mellom ordforråd og avkodingsferdigheter.
Resultater
Denne studien fant signifikante forskjeller mellom utvalgene i både bredde- og dybdeordforråd. De minoritetsspråklige 1.klassingene hadde et mindre ordforråd enn de majoritetsspråklige 1.klassingene. Det ble også funnet små signifikante forskjeller mellom utvalgene i avkodingsferdigheter, i favør av utvalget med norsk som morsmål. Korrelasjonsanalysene viste ingen sammenheng mellom ordforråd og avkodingsferdigheter, verken for det majoritetsspråklige eller minoritetsspråklige utvalget.