'Ja takk, begge deler' (og gjerne litt mer hvis det kan hjelpe oss) : en kvantitativ undersøkelse om logopeders fokus på teoretisk tilnærming i rehabilitering

Abstract

Tittel: Oppgavens tittel er: «Ja takk, begge deler! (og gjerne litt mer hvis det kan hjelpe oss)» En kvantitativ undersøkelse om logopeders praksis i rehabilitering.

Bakgrunn, formål og problemstilling: Bakgrunnen for å skrive en masteroppgave om afasirehabilitering er interessen for fagområdet afasi som en språk- og kommunikasjonsvanske. Motivasjonen for en undersøkelse om afasi fikk jeg gjennom de erfaringer jeg gjorde i min praksisperiode. Jeg la merke til at et praktisk arbeid med mennesker som har afatiske vansker kan fremstå sammensatt og til dels uoversiktlig. Litteraturen som finnes på fagområdet påpeker ofte et behov for kartlegging og dokumentasjon om hva som er praksis blant dagens logopeder for og lettere kunne påvise virkningene av de ulike praksisformene. Derfor ble formålet med denne spørreundersøkelsen å få en innsikt i, og kartlegge hva logopeder gjør i praksis når de jobber med afasirammede. Jeg har tatt utgangspunkt i to tilnærminger til rehabilitering – språkskadebasert og konsekvensbasert.

Problemstillingen for oppgaven er følgende: «Innenfor hvilken teoretisk tilnærming arbeider logopeder med afasirammede i rehabilitering?»

Jeg har jobbet ut fra tre forskningsspørsmål for å få gode og utfyllende svar på hovedproblemstillingen; 1. Hvilken teoretisk tilnærming står i fokus hos logopeder når de jobber med afasirammede? 2. Hvilke kartleggingsverktøy står sentralt i rehabilitering? Samsvarer disse med tilnærmingene som står i fokus? 3. Hvordan vurderer logopedene eget bruk av arbeidsmetoder?

Metode: Jeg har i denne oppgaven benyttet kvantitativ metode ved bruk av spørreundersøkelse på nett. Nettundersøkelsen er konstruert og administrert ved hjelp av Universitetet i Oslo sin tjeneste kalt ‘Nettskjema’. Spørreskjemaet ble sendt ut til informantene ved hjelp av e-post. Utvalget består av logopeder som deltok på afasidagene høsten 2011, og som jobber med afasi til daglig. Relevant utvalg består av 31 personer, og det er deres respons som vil presentere undersøkelsens resultater.

Dataanalyse: Dataene fra spørreundersøkelsen er behandlet og systematisert i dataprogrammet Statistical Package for Social Sciences versjon 19 (SPSS). Jeg har valgt å beskrive og presentere funnene i form av tekst, tabeller og grafisk fremstilling. På grunn av problemstillingens deskriptive karakter, og funnenes manglende relevante korrelasjoner, vil korrelasjonsanalysen Pearsons r kun benyttes i begrenset omfang.

Resultater og konklusjoner: Resultatene viser at logopedene ønsker å kombinere den språkskadebaserte (primært fokus på afasi som språkvanske) og den konsekvensbaserte tilnærmingen (primært fokus på afasi som psykososial vanske) i afasirehabilitering. Den språkskadebaserte tilnærmingen har to tradisjoner som ligger til grunn, og i denne undersøkelsen ser man at den nevropsykologiske tradisjonen blir brukt sjeldnere enn den kognitive nevropsykologiske tradisjonen. Videre velger logopedene i undersøkelsen å bruke språkskadebaserte kartleggingsverktøy og arbeidsmetoder fremfor konsekvensbaserte verktøy og arbeidsmetoder. Dette er interessant funnene i undersøkelsen viser at logopedene jobber innenfor begge tilnærmingene. Med andre ord er det sannsynligvis fullt mulig å arbeide med spesifikke språklige elementer, samtidig som det overordnede målet med afasirehabiliteringen er økt deltakelse i samfunnet. Dette gir meg en forståelse av at det ikke er et en-til-en-forhold mellom de teoretiske premissene man baserer afasirehabiliteringen på, og de målene man har satt for arbeidet. Uansett hvilket valg man tar i rehabilitering, vil enhver afasirammedes behov, ønsker og funksjonelle nivå variere - og selv om satte mål kan være like, vil som oftest veien dit være ulik. Et ønske om å tenke helhetlig, altså en kombinasjon av begge tilnærmingene, anses derfor som det optimale i rehabilitering av afasirammede. Av utfordringer ved rehabiliteringen nevnes tid og mangel på ressurser. Andre faktorer som for eksempel logopedens erfaring og bakgrunn, deres arbeidsplass og omfang av afasirammede vil også påvirke arbeidet.