Arbeidsminnetrening og leseferdighet : Kan systematisk databasert arbeidsminnetrening ha effekt på leseferdighet?

Abstract

Sammendrag

Kan systematisk databasert trening av arbeidsminne ha effekt på leseferdighet? Bakgrunn: To forhold ligger til grunn for valg av undersøkelsen: - økende fokus på forbedring av norske elevers leseferdighet - arbeidsminne som indikator på akademisk suksess Det er gjort flere studier på effekten av databasert arbeidsminnetrening for barn, ungdom og voksne med nedsatt arbeidsminnekapasitet og/eller ADHD-diagnose. Resultater viser til blant annet bedre problemløsningsevne og matematikkferdigheter (Klingberg, 2010; Holmes, Gathercole & Dunning, 2009). Arbeidsminne spiller en sentral rolle i leseprosessen (Gathercole & Baddeley, 1993). Hjerneskanning viser at det er lavere aktivitet i arbeidsminnet hos dyslektikere enn andre mens de utfører oppgaver som tester arbeidsminnet (Beneventi, Tønnesen, Ersland & Haugland, 2010). Konklusjonen kan fort bli at leseproblemer kan årsaksforklares med lavt arbeidsminne. Men dyslektikere gjør det dårligere enn andre på slike oppgaver fordi oppgavene er språkrelaterte, og krever dermed bearbeiding av fonologisk informasjon, som nettopp er hovedvansken til dyslektikere (Melby-Lervåg, Lyster & Hulme, 2012). Prosjektet har som mål å undersøke om databasert arbeidsminnetrening kan brukes som en alternativ metode for å forbedre elevers leseferdighet. Metode Problemstillingen har en kausal karakter og impliserer en intervensjon med målt effekt. Designet er pretest-posttestdesign med intervensjonsgruppe og kontrollgruppe som ble valgt ut etter skjønnsmessige kriterier. Det endelige utvalget bestod av 11 elever i hver gruppe. Intervensjonen var daglig arbeidsminnetrening for tiltaksgruppen i 5 uker, mens kontrollgruppen fulgte kun ordinær undervisning. Begge gruppene ble målt med de samme pre- og posttester i forhold til leseferdighet og arbeidsminne. Analyse Resultatene ble analysert statistisk med t-test ved å sammenligne gjennomsnittene på testene før og etter tiltaksperioden. Sammenlikningen ble foretatt innenfor hver gruppe, og samtidig ble de sammenholdt mot hverandre. I tillegg ble effektmål foretatt der det var signifikant forskjell. Resultater Resultatene viser at tiltaksgruppen har hatt signifikant fremgang på 5 av 7 tester. Kontrollgruppen har hatt fremgang på 4 av 7 tester. Fremgangen er større for tiltaksgruppen, målt ved effektstørrelse og relativ fremgang. Undersøkelsen viser at arbeidsminnetrening kan ha effekt på leseferdighet, men den gir uklare svar med hensyn til effekten i forhold til andre tiltak. Det er også uklart hva i selve leseprosessen som responderer positivt på arbeidsminnetrening. Resultatene inviterer til flere undersøkelser.