Å være flerkulturell i Norge : Kulturforskjeller med unge jenter i fokus. Hvordan opplever de det?

Abstract

Formålet med prosjektet var å få bedre forståelse og innblikk i forholde mellom akkulturasjonsteori og empirien som er mitt prosjekt resultater. Det er et interessant felt å kunne forske på forhold mellom to kulturer hos det enkelte individet. Interessen var basert på å kunne nærme oss individuelle opplevelser og oppfatninger hos unge jenter med muslimsk bakgrunn. En god del forskning er blitt utført av forskjellige forskere og i forskjellige retningsstudier. Berry har utviklet akkulturasjonsteori som handler om tilpasningsstrategier i møte med andre kultur. Dermed var jeg interesser i å fordype meg i informantenes tilpasnings opplevelser og erfaringer. Det vil være nyttig å finne ut av deres utfordringer og resurser i møte med den norske kulturen. Slik at skoler og samfunnets instanser kan forebygge og tilrettelegge for bedre integrering. Problemstilling Hvordan er det å være flerkulturell ungdom i Norge? Jeg har valgt en åpen problemstilling, men videre har jeg fokusert på noen områder. Hovedvekten i oppgaven ligger på hvordan det oppleves å være flerkulturell? Hvilken akkulturasjonsstrategi foretrekker ungdommer? Hvordan er det å leve mellom to kulturer?

Metode Mitt prosjekt tar utgangspunkt i en kvalitativ metode der en semistrukturert intervjuguide er brukt for å samle inn data. Utvalget består av tre unge jenter som har en ikke-vestlig bakgrunn. Under alle intervjuene ble diktafonen brukt og videre ble intervjuene transkribert fra lydfil til skriftlig dokument. Datamaterialet ble analysert og drøftet med en fenomenologisk tilnærming som vektlegger informantenes opplevelser og forklaringer rundt tema og fenomenet. Videre velger jeg akkulturasjonsteorien for å forstå tilpasningsstrategier som brukes i møte med en annen kultur. For å kunne besvare problemstillingen i analysen velger jeg å bruke Giorgi sin modell i analysen. Jeg vektlegger i analysen tre hovedkategorier: den første er å leve mellom to kulturer, den andre er tilpasningsstrategier og utfordringer og den tredje er å bygge bru mellom to kulturer. Under hver kategori vil jeg drøfte temaer som oppdragelse, utdanning, foreldrenes forventninger, religion, kjønnsforskjeller, frihet, utfordringer og fordommer.

Resultater Resultatene fra prosjektet viser at andregenerasjonsjenter med muslimsk bakgrunn har hatt en oppdragelsesform som var preget av kollektivistiske syn. Informantene er født og vokst opp i et norsk individualistisk samfunn, men også oppdratt og vokst opp i en familie som vektlegger deres kulturelle normer og verdier. Dermed har jentene tilegnet seg en del av kollektivistiske perspektiv, men de er også preget av individualistiske meninger. Foreldrene som er førstegenerasjonsinnvandrer (i prosjektet) hadde høye ambisjoner om deres jenters utdannelse. De hadde store forventninger som var preget av kulturelle verdier som stammer fra et kollektivistisk perspektiv. Videre viser det seg at religionen deres (islam) har stor og betydelig innflytelse for andregenerasjonsjenter i mitt prosjekt. Det har betydning for deres klesstil, oppførsel og valg i noen områder som alkohol og seksualitet. Andregenerasjonsjenter (i prosjektet) trives med å tilhøre et flerkulturelt samfunn. Deres trivsel kan begrunnes med at de har god relasjon til deres familier og det norske samfunnet. Den psykiske tilpasningen og integreringen på noen områder er vellykket ettersom de ofte blir møtt med positive holdninger fra majoriteten som er etniske nordmenn. Dermed har andregenerasjonsjenter i mitt prosjekt tilegnet seg en del norske normer og verdier og blitt en del av to forskjellige kulturer.