Innagerende atferd og sosial kompetanse

Abstract

Tema for denne oppgaven er: Innagerende atferd og sosial kompetanse. Dette tema vil bli sett i lys av elevens relasjonelle erfaringer og betydning i utviklingen av sosial kompetanse i skolen. Formålet med oppgaven har vært å rette oppmerksomheten mot en gruppe elever som i liten grad selv hevder sine rettigheter eller tydeliggjør sine behov. Oppgavens problemstilling er: «Hvordan innvirker den innagerende elevs relasjonelle erfaringer for utviklingen av sosial kompetanse og hvilke konsekvenser får dette med spesiell fokus i skolesituasjonen?» Innagerende atferd har enda ikke fått den oppmerksomheten problemområdet fortjener ut fra omfanget av denne gruppe elever og de inngripende negative konsekvensene dette medfører for den enkelte elevs sosial kompetanse og læring. Inntrykket er likevel at innagerende atferd har fått økende grad av oppmerksomhet som gjenspeiles i den pedagogiske faglitteratur og forskning de senere årene. Det har også vært et formål å belyse eventuelle sammenhenger mellom den innagerende elevs relasjonelle erfaringer sett i forhold til sosial kompetanse. Det er anerkjent at når den innagerende atferden medfører belastende konsekvenser for læring, sosial liv og utvikling, så blir det et atferdsproblem på lik linje med utagerende atferd. Den innagerende elev kan oppleve store følelsesmessige vansker, selv om ikke atferden er forstyrrende og synlig for omgivelsene. Med utgangspunkt i skolens lovpålagte plikt til å gi alle elever tilpasset opplæring etter den enkelte elev behov, så har skolen også et ansvar å identifisere og ivareta de innagerende elevers interesser og opplæringsbehov. Metode. For å drøfte, belyse og svare på problemstillingen, har jeg valgt et teoretisk utgangspunkt. Den teoretiske tilnærming har i hovedsak vært avgrenset til teori og forskning om relasjonens betydning for innagerende atferd og sosial kompetanse. Denne avgrensning kan være en svakhet, men også en styrke. Svakhet ved at andre teoretiske tilnærminger ikke er presentert og drøftet. Samtidig har oppgavens omfang satt sine naturlige begrensninger i hvor mye teori som kan inkluderes. Styrke i den forstand at ved å avgrense har jeg fått mulighet til på mer teoretisk metodisk og grundig vis til å gjennomføre en fordypelse i et sentralt område innen spesialpedagogikken. Resultater. Både innagerende atferd, relasjoner og sosial kompetanse er komplekse og omfattende begreper. Det er ingen entydige definisjon på hva innagerende atferd er, ei heller entydige beskrivelser av hva den innagerende elev opplever som belastende. Dette er forståelig, da både den innagerende atferds uttrykksformer og elevens indre opplevelser og belastninger ofte er skjult for omgivelsene. Desto viktigere har det vært for meg å rette søkelyset mot denne gruppen elever. Viktige kjennetegn ved sosial kompetanse som for eksempel stabilitet og fleksibilitet, samt mer spesifiserte ferdighetsområder diskutert og problematisert i oppgaven. Resultatene i min oppgave viser at kravene til sosial kompetanse ut fra skolens forventninger er så store at den innagerende elev vanskelig kan innfri disse uten hjelp fra lærer eller andre voksne. Ut fra mitt teoretiske utgangspunkt så fremkommer en tydelig sammenheng mellom lærers relasjon til eleven og elevens personlige sosiale og faglige utvikling. Noen sentrale egenskaper og kvaliteter lærer- elev relasjonen beskrives og drøftes, som for eksempel anerkjennende kommunikasjon. Lærer- elev og elev- elev relasjonen diskuteres i lys av tilknytningsteoriene til Stern, Bowlby og Ainsworth og dialektisk relasjonsteori. Ut fra mine teoretiske studier fremkommer en relativ tydelig sammenheng mellom den innagerende elevs relasjonelle erfaringer og sosial kompetanse. Negative og dårlige relasjonelle erfaringer i utviklingen synes å få hindre tilegnelsen av adekvat sosial kompetanse hos den innagerende elev. Det understrekes at tiltak må tilpasses den enkelte innagerende elevs særskilte personlige, faglige, emosjonelle og relasjonelle behov. Tilretteleggingen av det enkelte konkrete tiltak må reguleres av pedagogen på et grunnlag basert på en anerkjennende væremåte, dersom vekst og utvikling skal inntreffe hos den innagerende elev.