Karlstadmodellen : En kvalitativ studie om foreldres erfaring med Karlstadmodellen

Abstract

Bakgrunn og formål Oppgavens hovedtema er barn med Down syndrom og språk og kommunikasjonsutvikling. Mer presist handler oppgaven om Karlstadmodellen og hvilke erfaringer foreldre til barn med Down syndrom har med å bruke modellen som ramme for barnets språktrening. Karlstadmodellen er ikke en metode, men en tankemodell som bidrar med en rekke forslag til hvordan voksne kan tilrettelegge språktreningen for barn og unge med språkvansker. Modellen fremmer både spesialpedagogiske prinsipper og strukturer, og den bidrar med forslag til oppgaver og materiell.

Problemstilling Jeg håper å få belyst hvilke erfaringer foreldre til barn med Down syndrom har med Karlstadmodellen som ramme for språktreningen. Med dette som bakgrunn er oppgavens problemstilling: Hvilke erfaringer har foreldre til barn med Down Syndrom med Karlstadmodellen?

Metode Jeg ønsket med denne problemstillingen å gå i dybden av fenomenet Karlstadmodellen og få innsikt i hvordan språktrening for barn med språkvansker organiseres innenfor rammen av modellen. Med dette som bakgrunn var det naturlig å velge en kvalitativ tilnærming, og et semistrukturert intervju som metode. I kvalitativ forskning er hensikten som oftest å få innsikt i informantenes egne meninger, opplevelser, erfaringer og holdninger (Befring, 2007; Gall, Gall, & Borg, 2007). Det endelige utvalget består av 4 mødre, alle er foreldre til barn med Down syndrom. Det ble tatt lydopptak av alle intervjuene, de ble deretter transkribert og kodet/kategorisert i Nvivo. Analyse og bearbeiding av datamateriell er i denne undersøkelsen inspirert av Grounded Theory. Dette innebærer blant annet at man fremfor å teste eksisterende teori, ønsker å «grounde theory» ved å utlede ny teori gjennom eget datamateriell (Corbin & Strauss, 2008). Utvalget i studien er for lite til at resultatene kan generaliseres til andre foreldre. Likevel mener jeg at undersøkelsen kan være av interesse for andre som er opptatt av språktrening innenfor rammen av Karlstadmodellen.

Resultater og drøfting Foreldrene mener modellen har satt dem som foreldre i stand til å kunne bli en viktig aktør i barnets språkutvikling. De gir utrykk for at kunnskapen de har tilegnet seg gjennom modellen bidrar til at de kan støtte og hjelpe barnet på en annen måte enn hva de kunne ha gjort om de ikke fulgte modellen. Foreldrene mener modellen har hatt stor betydning for barnets språkutvikling, og de trekker frem bruk av tegn, ganeplate og spesifikk trening som viktig. Alle mødrene gir utrykk for at arbeidet med språktreningen er personavhengig og at pedagoger har en viktig rolle i arbeidet. Likevel påpeker flere av informantene at arbeidet krever foreldre som er engasjerte og interesserte. I flere situasjoner gir mødrene utrykk for at det er de selv om må være pådriver for å få gjennomslag i kommune, barnehage og skole.

Alle mødrene mener at modellens verdigrunnlag, visjoner og holdninger er viktig å ta med seg inn i samarbeidet med ulike instanser. Modellen har vært viktig i arbeidet med å etablere et likeverdig samarbeid mellom dem som foreldre og fagfolk. Alle informantene påpeker at tett samarbeid kommer barnet til gode.