| dc.description.abstract | Min arbeidstittel ”Å være i skyggen” har fulgt med fra begynnelsen av mitt prosjekt, og det gjenspeiler mine egne erfaringer som søster. Inspirasjon til et søskenperspektiv økte etter samtaler med min veileder, som har en studie om sjeldne og kroniske sykdommer, derav Velo-cardio-facial syndrom (VCFS). Jeg ville ha et holistisk utgangspunkt og valgte Bronfenbrenners bioøkologiske modell som den teoretiske referanserammen for undersøkelsen. Den kan bidra til en bedre forståelse for interaksjon mellom systemene, slik at søskenopplevelser omfatter flere arenaer enn relasjonen søsken seg i mellom. Jeg var interessert i å finne ut av de følelsesmessige sidene i søskenforholdet, når et av barna har VCFS. I tillegg til empiri ville jeg tilføye oppgaven med kunnskap om tidligere søskenforskning og seks aspekter ved emosjoner. På bakgrunn av dette laget jeg en problemstilling: ”Hvilke emosjonelle erfaringer har barn og ungdom fra sin relasjon med et søsken som har Velo-cardio-facial syndrom (VCFS) ” Jeg ville se nærmere på, hvordan søsken mestrer hverdagslige situasjoner og eventuelle konsekvenser av søskenrelasjoner, og dette medførte to underproblemstillinger som lyder: ”Hvordan regulerer barnet og ungdommen emosjonene sine i hverdagen?” og ”Hva slags konsekvenser kan erfaringene ha for fremtiden?”
For å belyse det individuelle aspektet på en hensiktsmessig måte, valgte jeg et kvalitativt design og anvendte et semi-strukturert forskningsintervju som metode. Den vitenskapsteoretiske rammen for datainnsamlingen er fenomenologi. Både i denne prosessen og under analysearbeidet har jeg benyttet meg av elementer fra Grounded theory (GT) for å ha et praktisk verktøy. Jeg intervjuet tre søstre i ulike aldre for å ivareta tidsperspektivet etter Bronfenbrenners tanker og få frem variasjonen i opplevelsene. Hver informant ga et innblikk i sin livsverden gjennom samtalene. Forut hadde jeg lagd en intervjuguide med temaene om søskenrelasjoner (fortid, nåtid, fremtid), foreldre, venner, skole og helsevesen. Emosjonelle aspekter ble tatt hensyn til i noen spørsmål og særlig ved hjelp av oppfølgingsspørsmål. I etterkant innså jeg at dette var omfattende tema, slik at de tre siste arenaene ble viet minst oppmerksomhet. Hvert intervju ble tatt opp og transkribert. I kodingsarbeidet valgte jeg å bruke Nvivo9 for å strukturere informantenes utsagn i fenomener, som ble kategorisert etter temaene i intervjuguiden som tree noder (tree nodes) og underordnede emner i frie noder (free nodes). I tillegg til resultater fra intervjuene har jeg presentert memos, som ble nedtegnet direkte etter hvert intervju.
Under tolkning har jeg fremstilt noen refleksjoner og etter analysearbeidet valgte jeg å drøfte positive og negative søskenerfaringer, ambivalente opplevelser, emosjonelle aspekter og mer spesifikke tema om eventuelle konsekvenser av søskenforholdet i forhold til oppmerksomhet, ansvar, avstand og endring.
Mine resultater viste blant annet at positive erfaringer var knyttet til aktiviteter sammen med søsken/familie; negative sider kunne oppleves i forhold til konfliktsituasjoner; ambivalens kunne oppstå i forhold til ansvar og annerledeshet; emosjoner ble uttrykt og regulert ved å snakke med venner og fagfolk, å gråte, rope/kjefte, løpe rundt eller å gå på rommet; oppmerksomhet ble vist av foreldrene, men det kan stilles spørsmål ved fordeling og forskjellsbehandling; et ønske om avstand ble uttrykt gjennom utsagn om ferier, å bo alene og flytte bort; samt at endringer oppstår i løpet av livet, slik at søskenrelasjonen kan utvikle seg til å bli annerledes sammenlignet med tidligere søskenerfaringer. | nor |