Kan du dempe lyset? : Lysømfintlighet og øyemotoriske vansker etter traumatisk hjerneskade. En synspedagogisk tilnærming

Abstract

Sammendrag Tema for masterprosjektet er synsforstyrrelser etter traumatisk hjerneskade. Formålet med prosjektet var å få bedre innsikt i og kunnskap om hvordan lysømfintlighet og øyemotoriske vansker oppleves. Det var også et mål å se sammenhengen mellom vanskene og tiltak som ble anbefalt i et konkret samarbeid mellom en mann med traumatisk hjerneskade og en synspedagog. Metode Arbeidet er et kasusstudium basert på kvalitative metoder med åpne intervju og dokumentanalyser. Informantene er ”Henrik” som ble slått ned og fikk synsforstyrrelser etter skaden, hans kone ”Amalie” og en synspedagog som laget et synspedagogisk treningsprogram for Henrik. Journalutskrifter ble innhentet fra lokalsykehuset, et rehabiliteringssenter og en privatpraktiserende optometrist/optiker. Analysen tar utgangspunkt i en fenomenologisk vitenskapsforståelse der opplevelsesaspektet er sentralt, men der forståelsen av fenomenene sees i lys av teori om synsnevrologi, synspedagogisk praksis og det synsfaglige områdets plass i norsk rehabiliteringspraksis. Resultater Synspedagogen kartla synsvanskene på bakgrunn av informasjon fra Henrik. Det ble utarbeidet et synspedagogisk opplegg for bedring av lysregulering og øyemotorisk kontroll. Ved å bruke akkomodasjonsøvelser håpet synspedagogen å påvirke pupillereguleringen. I tillegg fikk han øvelser for å styrke øyemotorisk funksjon og presisjon. Henrik opplevde god nytte av øvelsene og ble etter hvert mindre lysømfintlig, samtidig som han fikk bedre øyemotorisk kontroll. Han uttrykker overraskelse og skuffelse over at den synspedagogiske rehabiliteringen og hans erfaringer med dette, ble oversett på lokalsykehuset og rehabiliteringssenteret. Diskusjon Drøftingen tar utgangspunkt i Henriks opplevelse av lysømfintlighet og øyemotoriske vansker. Problemene sees i sammenheng med litteratur om synsnevrologi for å forstå sammenhengen mellom skaden og symptomene bedre. Videre drøftes tiltakene synspedagogen anbefalte i lys av kunnskap om synets nevrologi. Synspedagogisk rehabilitering ses i sammenheng med Stortingsmelding 21´s definisjon av rehabilitering og synsrehabiliteringens plass innen medisinsk rehabilitering. Til tross for økt oppmerksomhet på synsvansker etter ervervet hjerneskade, særlig hjerneslag de siste årene, satte ingen ved rehabiliteringsavdelingen eller rehabiliteringssenteret inn tiltak mot synsvanskene, utover lysskjerming og anbefaling om forsiktig lyseksponering. Konklusjon Kasuset i prosjektet opplevde at lysømfintligheten og de øyemotoriske vanskene ga smerter i øynene og forsterket hodesmertene etter den traumatiske hjerneskaden. Synspedagogisk rehabilitering bidro til å bedre lysreguleringen og øyemotorisk utholdenhet og presisjon. Akkomodasjonsøvelsene som ble gjennomført for å trigge pupillereguleringen og redusere lysømfintligheten, så ut til å ha en positiv effekt. Også andre øyemotoriske ferdigheter, som følgebevegelser, sakkader og konvergens, ble bedre. Henrik opplevde blant annet at dette førte til bedre lesing. I dag gjennomfører Henrik synsøvelser ca fem dager i uka i kombinasjon med kompensatoriske strategier som lysskjerming med caps, solbriller og demping av lyset. Ytterligere forskning på ulike visuelle vansker etter traumatisk hjerneskade generelt og lysadaptasjon spesielt etterlyses. Rehabiliteringstilbudene på sykehuset og rehabiliteringssenteret var opptatt av å overvåke synsforstyrrelsene som symptomer på sekundær skade, gi lysskjerming og anbefale forsiktig lyseksponering. Utover dette ble ikke synsforstyrrelsene viet oppmerksomhet. På bakgrunn av disse erfaringene etterlyses rehabiliteringstilbud som tar synsforstyrrelser etter traumatisk hjerneskade på alvor, og synspedagoger i en tverrfaglig rehabilitering.