| dc.description.abstract | Sammendrag
Tema, bakgrunn og formål
Tema for oppgaven er flerkulturell oppvekst og hvordan det påvirker familierelasjoner, vennskapsrelasjoner og identitetsutvikling. Bakgrunnen for valg av tema er at det er behov for økt kulturkompetanse i skolen på bakgrunn av at innvandrerbefolkning øker, og begynner å bli et betydelig antall, spesielt i Oslo. Formålet med dette prosjektet er å få innsikt i og kunnskap om hvordan jenter med ikke-vestlig bakgrunn opplever å vokse opp i et vestlig samfunn, og hvordan det å forholde seg til flere kulturer påvirker jentenes familierelasjoner og identitetsutvikling.
Problemstilling og forskningsspørsmål
Med utgangspunkt i dette vil det grunnleggende spørsmålet i oppgaven være:
• Hvordan opplever jenter med ikke-vestlig bakgrunn å vokse opp i Norge?
For å besvare problemstillingen, har jeg tatt utgangspunkt i disse fire forskningsspørsmålene:
• Hvordan påvirker akkulturasjonen familierelasjoner og oppdragelsen i jentenes familier?
• Hvordan påvirker akkulturasjonen jentenes egen familiedanning?
• Hvordan har jentenes flerkulturelle oppvekst påvirket identitetsutvikling og følelse av tilhørighet?
• Hvordan påvirker det jentenes vennerelasjoner?
Metode
Metoden jeg har brukt i denne undersøkelsen er kvalitativt intervju. Informantene er 5 jenter med innvandrerforeldre fra ikke-vestlige land. Undersøkelsen er gjennomført på en videregående skole i Oslo-området, og intervjuspørsmålene er utviklet i tråd med det teoretiske rammeverket for avhandlingen. Intervjuguiden inneholder fire temaer som kan sies å belyse ungdommenes oppvekst, familierelasjoner og identitetsutvikling. De fire temaene er familierelasjoner, vennskapsrelasjoner, kjærlighet og ekteskap og til slutt identitet og tilhørighet. Et femte tema, Islam, oppsto ut fra empirien. Intervjuene ble foretatt på jentenes skole, og varte fra 30 til 60 minutter. Transkripsjoner av intervjuene utgjør mitt datamateriale. I analysen av datamaterialet har jeg benyttet kvalitativ analyse med fokus på å tolke en dypere mening i informantenes subjektive ytringer, ut fra en helhetlig forståelse av deres situasjon.
Resultater og konklusjoner
Det er naturlig nok variasjoner i jentenes opplevelse, men det er noen fellestrekk som går igjen i de fleste intervjuene. Disse fellestrekkene kan belyse hvordan jentene opplever å vokse opp i Norge og hvordan akkulturasjonen påvirker familierelasjoner, vennskapsrelasjoner, kjærlighet og ekteskap og identitetsutvikling:
• Jentene balanserer mellom det kollektivistiske og det individualistiske og må stadig overveie sine valg med hensyn til både familiens beste og egne behov. Det er i jentenes beskrivelser av valg av kjæreste og ektemann at dette dilemmaet kommer tydeligst fram.
• Jentene mener eneste grunn til å godta arrangert ekteskap, er for å bevare familiens rykte og ære. Hadde det ikke vært for dette hadde samtlige av jentene foretrukket moderne kjærlighetsekteskap fremfor tradisjonelle arrangerte ekteskap.
• Ulik grad av tilpasning til majoritetskulturen i familien, jentene har større grad av tilpasning enn foreldrene. Dette fører noen ganger til konflikter og til at jentene ikke alltid er ærlige med sine foreldre, spesielt når det gjelder det motsatte kjønn.
• Det ser ut til at kjæreste og venner er de områdene hvor jentene opplever mest konflikt med foreldrene. Når det gjelder kjæreste er dette med at foreldrene ikke ønsker at de skal ha kjæreste før ekteskap hovedkonflikten, og i tillegg er dette en religiøs regel. Og når det kommer til venner er det å være sent ute, drikke alkohol, røyke og reise temaer som jentene tar opp som konfliktfylte og motstridende til minoritetsgruppens normer. På bakgrunn av dette velger tre av jentene å ha venner med samme etniske bakgrunn fordi det er enklere når man har de samme reglene.
• Fire av jentene identifiserer seg mest med den norske kulturen, og en mest med opprinnelseskulturen og dens verdier og normer for atferd. | nor |