| dc.description.abstract | Bakgrunn
Masteroppgaven er en pilotstudie til forskningsprosjektet Uro i skolen, ledet av Professor Liv Duesund ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Forskningsprosjektet er en komparativ undersøkelse av uro i norske og amerikanske skoler.
Uro defineres her som atferd som er forstyrrende for eleven, medelever og/eller læreren (Duesund, Nilsen & Opdal, 2010, s. 1). Atferden forstyrrer lærerens undervisning og elevenes læring (Sørlie & Nordahl, 1998). Uro er en stor utfordring i den norske skolen i dag. Omtrent en tredjedel av elevene opplever at det er mye bråk og uro i klasserommet, og at de blir forstyrret av andre elever (Throndsen & Turmo, 2010; Wendelborg, Røe & Skaalvik, 2011).
Forskningsproblemet
Masteroppgaven er en eksplorerende casestudie (Yin, 2009). Målet er å få mer kunnskap om uro i skolen. Forskningsproblemet er:
En observasjonsstudie av uro i skolen.
Forskningsproblemet er vidt, og nyanseres i følgende forskningsspørsmål:
1. Hvilke typer uro kan observeres hos eleven i skolen?
2. Hva kjennetegner interaksjonen mellom en urolig elev og medelevene i skolen?
Resultatene drøftes i sammenheng med det bioøkologiske perspektivet (Bronfenbrenner, 1979; Bronfenbrenner & Morris, 1998) og annen relevant teori.
Metode
Masteroppgaven er en eksplorerende casestudie av uro hos en elev i første klasse. Jeg har gjort fem kvalitative observasjoner av eleven og klassen. Første observasjon var observasjon av hele klassen. Andre, tredje og fjerde observasjon var observasjoner av en urolig elev i klasserommet. Femte observasjon var observasjon av en urolig elev i friminuttet. Under observasjonen brukte jeg et observasjonsskjema utarbeidet av Professor Liv Duesund, Professor Sven Nilsen og Professor Emeritus Liv Randi Opdal (2010).
Resultater
Jeg observerte tre kategorier av uro hos Kari (eleven), henholdsvis ikke-oppgaverelaterte verbale utsagn, ikke-oppgaverelaterte kroppslige bevegelser og ikke-oppgaverelatert bruk av objekter. Kategoriene er uro, fordi atferden forstyrret eleven selv, medelever og læreren. Oppgaverelatert atferd kan i noen tilfeller være uro, fordi læring kan skape mye støy i klasserommet (Ogden, 2009). Uro synes å være et problem i klasserommet, men ikke i friminuttet.
Interaksjonen mellom Kari (en urolig elev) og medelevene kjennetegnes av at Kari brukte uro i interaksjon med medelevene, at hun selv tok initiativ til interaksjon med andre elever, at medelevene hovedsakelig ignorerte Karis uro, og at medelevene noen ganger gav positiv respons på Karis uro. Det synes som det foregår gjensidig påvirkning mellom Kari og medelevene (Bronfenbrenner, 1979). I andre observasjonsperiode ignorerte medelevene Karis uro. Kari viste ulike typer uro, rettet uroen mot forskjellige elever, og uroen økte i intensitet. I tredje observasjonsperiode gav medelevene positiv respons på Karis uro. Kari fortsatte å vise samme type uro resten av observasjonen. Resultatene ses i sammenheng med teorien om operant betingning (Skinner, 1953), og modellæring (Bandura, 1977).
Observasjonene tyder på at Kari opplever avvisning fra medelevene. Ignorering er en indirekte og mild form for avvisning (Ladd, 2005), og ingen av medelevene kontaktet Kari under observasjonene. Det synes å eksistere en kultur for læring i klassen. Uro hemmer læring og undervisning (Sørlie & Nordahl, 1998), og bryter derfor med normene i en slik kultur. Brudd på normer kan påvirke elevens sosiale posisjon i klassen (Nordahl, Sørlie, Manger & Tveit, 2005). I tillegg kan uro forstyrre gruppens sosiale aktiviteter og bryte gruppes regler, noe som ofte fører til avvisning (Coie, Dodge & Kupersmidt, 1990). Det er mulig at Kari har en oversett eller kontroversiell status i klassen. Det kan også tenkes at Kari blir avvist på grunn av kultur og etnisitet, og ikke på grunn av uro (Killen, Rutland & Jampol, 2009).
Skolen er både en undervisnings- og læringsarena og en sosial arena (Nordahl, 2000). Det foregår et sosialt spill i klasserommet, hvor elevene kjemper om å bli akseptert og likt (Nordahl, 2010). Kari tok flere ganger initiativ til interaksjon med medelevene. Hun brukte uro i interaksjon med andre elever i klassen. Det kan tolkes som at Kari brukte uro som strategi for å styrke sin sosiale posisjon i klassen. Kari viste lite oppgaverelatert atferd, hvilket kan tyde på at skolen første og fremst var en sosial arena for henne. | nor |