Abstract
Sammendrag
Bakgrunn, formål og problemstilling
Bakgrunnen for å skrive en oppgave om førskolelæreres kunnskap om spesifikke språkvansker er en interesse for den rollen språk og kommunikasjon har i menneskers liv, og de utfordringer vansker med dette kan medføre. Med tanke på tidlig intervensjon som understrekes i en rekke offentlige dokumenter som danner bakteppe for denne oppgaven, ble det naturlig å se på førskolelæreres kunnskaper i denne sammenhengen da det er denne yrkesgruppen som arbeider med de yngste barna. Det er også av interesse å kartlegge førskolelæreres kunnskap om fenomenet med tanke på at det er relevant for samarbeidspartnere som logopeder å ha et bilde av de kunnskaper som er i barnehagen, med tanke på hvilke kunnskaper det kan forventes at denne yrkesgruppen har om SSV og eventuelt veiledningsbehov.
Med denne oppgaven ønsket jeg å undersøke hvilken kunnskap førskolelærerne har om spesifikke språkvansker og hvor denne kunnskapen er ervervet, hvilke observasjonsverktøy som benyttes og å undersøke hvilke kjennetegn på spesifikke språkvansker førskolelærere vektlegger i språkobservasjon av førskolebarn. Dette har sammenheng med egne erfaringer som førskolelærer, der jeg savnet noen knagger å henge «barns vansker med språk og kommunikasjon» på. Videre har dette sammenheng med betydning av språk og kommunikasjonsferdigheter for barns fungering på en rekke områder, blant annet hvilken betydning språkvansker har for førskolebarns deltakelse i lek og annen sosial aktivitet med jevnaldrende.
Med bakgrunn i det ovennevnte er følgende problemstilling utarbeidet:
Hvilke indikatorer på SSV vektlegger førskolelærere ved språkobservasjon av førskolebarn?
Metode
Problemstillingen er belyst ved en kvantitativ metodisk tilnærming med survey som datainnsamlingsmetode. Studiens design er deskriptiv, og resultatene er dermed beskrivende og forklarende. Utvalget består av 34 førskolelærere som arbeider i kommunale barnehager i Trondheim. I forkant av spørreundersøkelsen ble et informasjonsbrev distribuert til mulige respondenter, hvor det ble informert om undersøkelsen, retten til å trekke seg og konfidensialitet. Spørreskjemaene ble distribuert ved personlig oppmøte.
Dataanalyse
Data fra spørreundersøkelsen er bearbeidet i dataprogrammet SPSS(Statistical Package for Social Sciences), noe som gjorde det mulig å få oversikt over materialet. Resultatene presenteres ved hjelp av tekst, tabeller og grafer.
Resultater og konklusjon
Innsamlede data viser at førskolelærernes kompetanse i noen grad stammer fra utdanning, at noen har deltatt på kurs om SSV, men at de fleste førskolelærere i undersøkelsen opplever behov for kompetanseheving om spesifikke språkvansker.
Resultatene viser videre at barns språk i varierende grad skriftlig og systematisk observeres, noen oppgir at barnehagen de arbeider i ikke har faste rutiner på observasjon av førskolebarns språk. Det mest benyttede observasjonsverktøyet blant respondentene er TRAS. Noen samarbeider med eksterne instanser ved observasjon av førskolebarns språk.
Undersøkelsen viser at førskolelærerne vektlegger indikatorer på SSV i observasjon av førskolebarns språkferdigheter i varierende grad. Noen faktorer er relativt entydige, andre viser variasjon i førskolelærernes svar. Dette antas å ha sammenheng med førskolelærernes kunnskap om hvordan spesifikke språkvansker viser seg, altså indikatorer på SSV. Det ser videre ikke ut til at førskolelærerne ser ekspressive, reseptive og pragmatiske vansker i sammenheng. De varierende resultatene fra undersøkelsen kan indikere at førskolelærerne i undersøkelsen ikke har enhetlig kunnskap om indikatorer på SSV, og at de har behov for mer kompetanse om denne vansken.