Barnehagepedagogen i møte med barn med svak språkforståelse : som brobygger eller som fartsdump?

Abstract

Den mest grunnleggende kompetansen en barnehagepedagog skal beherske er å være i samspill med barn. Dette krever at pedagogen har tilegnet seg kunnskap og ferdighet i samspill med og at han/hun er engasjert i barnet.

Dette mastergradsstudiet er en casestudie om barnehagepedagogen i møte med barn med svak språkforståelse. Problemstillingen for prosjektet er: Hvilke samspillselementer bruker barnehagepedagogen når hun samhandler med barn med svak språkforståelse? En videoanalyse av samspillet mellom en pedagog og et barn med språkvansker. For å finne svaret på denne problemstillingen var det naturlig å bruke en kvalitativ forskningsmetode. Jeg valgte å bruke en mer inngående videostudie av et case for å belyse hvilke samspillselementer barnehagepedagogen bruker i samhandling med barn med svak språkforståelse. Metoden har vært videoobservasjon, hvor jeg har lagt til grunn Hafstad & Øvreeide (2011) sine elleve samspillselementer i analysen av samspillet mellom barnehagepedagogen og et barn med svak språkforståelse. Jeg har filmet ulike hverdagsaktiviteter i løpet av en barnehagedag for å belyse problemstillingen.

Studien min viser at barnehagepedagogen bruker alle de elleve samspillselementene til Hafstad & Øvreeide i samhandlingen med barnet som har svak språkforståelse. Videofilmene viser at barnehagepedagogen bruker spesielt mye positiv ledelse og støtte i sosial kompetanse i samhandlingen. Hun er bevisst at barnet har språkvansker og viser dette gjennom sin støtte og samhandling med barnet. Barnehagepedagogen hjelper og støtter Pia i sosiale sammenhenger slik at hun blir som en brobygger mellom Pia og de andre barna.

Jeg mener at funnene mine er viktig kunnskap å føre videre til pedagoger som jobber i barnehagen. Dette prosjektet viser at det er nyttig for barnehagepersonalet å være bevisst samspillselementene til Hafstad & Øvreeide (2011).