Den kompetente klasseleder? : En studie knyttet til ungdomsskolelærerens egenvurderte kompetanse innen sentrale områder i klasseledelse.

Abstract

Sammendrag Tittel: Den kompetente klasseleder? En studie knyttet til ungdomskolelærerens egenvurderte kompetanse innen sentrale områder i klasseledelse.

Bakgrunn og formål: Forskning (Nordenbo m.fl.2008, Hattie 2009, Nordahl, Maursethagen & Kolstø, 2009) viser at læreren er en sentral faktor og har stor betydning for læringsmiljø og alle elevers læringsutbytte. Stortingsmelding nr. 22, har et spesielt fokus på ungdomsskolen. Klasseledelse trekkes i denne meldingen fram som et sentralt punkt der en ser behov for kompetanseheving på ungdomstrinnet. I vår undersøkelse er formålet å finne ut hvordan lærere på ungdomsskolen vurderer sin kompetanse innfor sentrale områder i klasseledelse. Dette er interessant for oss med tanke på satsingen myndighetene har på klasseledelse.

Problemstilling: ”I hvilken grad vurderer lærere på ungdomsskoletrinnet egen kompetanse innenfor klasseledelse?” Problemstillingen besvares gjennom følgende underproblemstillinger: 1. Hvordan vurderer lærere egen kompetanse innenfor utvalgte områder i klasseledelse?

2. Hvilken sammenheng er det mellom kompetansen de vurderer å ha og opplevd mestring i klasseledelse?

3. Hvilken sammenheng er det mellom vurdert kompetanse i klasseledelse og hvordan lærere opplever å mestre både forebygging og mestring av problematferd?

4. Hvilken sammenheng er det mellom antall år i skolen og egen vurdering av kompetanse i klasseledelse?

Metode: For å besvare oppgavens problemstilling har vi benyttet et selvrapporterende Survey-design. Spørreskjema med faste svaralternativer er utgangspunktet for datainnsamlingen. Utvalget består av 189 informanter fra 7 ulike ungdomsskoler. Svarprosenten er på 59,2 %. Spørreskjemaet har tatt utgangspunktet i sentrale områder innefor proaktiv klasseledelse som kommunikasjon, relasjon, rutiner, regelledelse og beskjeder. I tilegg har vi i slutten av spørreskjemaet formulert noen overordende spørsmål knyttet til lærers vurdering av egen mestring i klasseledelse. Dataanalyse: I behandling og analyse av datamaterialet har vi benyttet Statistical Packages for Social Sciences (SPSS 19.0). I analysen har vi anvendt hovedsakelig frekvenstabeller, bivariate korrelasjonsanalyser og Cronbachs Alpha. Resultater og konklusjoner: Undersøkelsen viser at lærerne i ungdomsskolen vurderer sin kompetanse i klasseledelse jevnt over i høy grad. Det er få variasjoner å spore innenfor de målte områdene som vi har definert innenfor klasseledelse; kommunikasjon, relasjon, rutiner, regelledelse og beskjeder. I tilegg til å ha spørsmål innenfor disse områdene hadde vi noen spørsmål generelt på slutten som tar opp opplevd mestring i forhold til å opprettholde arbeidsro, opplevd mestring i forhold til forebygging og håndtering av problematferd. Det eneste området som tenderer til å bli vurdert lavere i vår undersøkelse er kompetanse innenfor rutiner. Her finner vi litt lave resultater når det gjelder å presisere mål og læringsaktivitet, evaluering av timen sammen med elevene samt å repetere klasseregler. Vi ser også enkeltspørsmål innenfor regelledelse som tar for seg informasjon og gjennomføring av konsekvenser, er lavt vurdert kompetanse hos ungdomsskolelærerne. I tillegg er spørsmålet under området beskjeder som går på å lære elevene å følge en beskjed gjennom rollespill, et spørsmål som blir helt klart vurdert lavest i vår undersøkelse. Resultatet i vår undersøkelse indikerer at lærerne som har deltatt i vår undersøkelse kanskje ikke har behov for den kompetansehevingen slik det blir antydet i Stortingsmelding nr. 22. Resultatene i vår undersøkelsen er ikke i samsvar med nasjonale føringer som omhandler behovet for kompetanseheving innen klasseledelse. Oppsummert kan vi si at mulige grunner til at ungdomsskolelærerne vurderer seg generelt høyt i klasseledelse, kan være at de innehar generelt god kompetanse. En annen mulig årsak kan være manglede begrepsforståelse i forhold til det faglige innholdet vi legger til grunn. Vi er likevel overrasket over at spørsmål som tar for seg didaktiske elementer som presisering av mål og evaluering, kommer ut med relativt lave resultater i sammenligning med øvrige områder de har vurdert sin kompetanse i forhold til.