| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål
Tema selektiv mutisme vekket min interesse ved en tilfeldighet. Da jeg søkte etter litteratur, viste det seg at det forelå relativt lite forskning på selektiv mutisme i Norge. Formålet med denne hovedoppgaven er således et forsøk på å utvide den spesialpedagogiske forståelsesrammen og fagpersoners kompetanse om selektiv mutisme. Selektiv mutisme er en innadvent problematikk innenfor fagfeltet sosiale og emosjonelle vansker, ”… a disorder in which children who, despite having the physical capabilities, withhold speech in social situations.” (Leonard & Topol, 1993).
Problemstilling
Overordna målsetting med denne hovedoppgaven er å presentere og belyse erfaringer fra arbeid med elever som har selektiv mutisme, ved å svare på følgende to spørsmål:
1. Hvilke erfaringer fra arbeid med elever som har selektiv mutisme kommer til uttrykk i en empirisk undersøkelse basert på 11 kvalitative intervju?
2. I hvilken grad er det samsvar mellom de skolerelaterte erfaringene informantene forteller om og de råd og behandlingsprinsipper som foreslåes i ”The selective mutisme resource manual” av Johnson og Wintgens (2001)?
Mulige konsekvenser svarene på problemstillingen vil kunne få for videre arbeid med elever med selektiv mutisme, vil bli drøftet i siste kapittel.
Metode
Jeg presenterer en teoretisk ramme hvor selektiv mutisme blir sett på som en angstrelatert problematikk. Hovedoppgaven har en kvalitativ forskningstilnærming med intervju som datainnsamlings metode. Utvalget er ”hensiktsmessig” og ”kriteriebasert” (Vedeler, 2000) og utgjør elleve personer fra hele landet. Informantene er lærere, spesialpedagoger, PP- rådgivere og ansatte i BUP som har erfaring med arbeid med en eller flere elever med selektiv mutisme i grunnskolen. Jeg utarbeidet en semistrukturert intervjuguide med fokus på erfaringer med arbeid i skolen. Intervjuene utgjør til sammen 194 sider med transkribert datamateriale.
Presentasjon og analyse av data
Jeg valgte å bruke en temasentrert tilnærming i presentasjon og analyse av data (Thagaard, 2002). Intervjuene fra min undersøkelse ble lagt inn i dataprogrammet NUD*IST. Der ble innholdet sortert i hovedkategorier og underkategorier, såkalte ”frie noder” og ”nodetre”. Deretter valgte jeg ut seks hovedtemaer. De seks hovedtemaene ble presentert som; ”Kartlegging, tilpasset opplæring og organisering av spesialundervisning”, ”Den første tale”, ”Press, hva er det?”, ”Kommunikasjon er målet, ikke tale”, ”Avgjørende faktorer i forhold til fremskritt” og ”Tiltak fra a- å”. Deretter analyserte jeg disse seks hovedtemaene ved å se på samsvar med SMR- manual. Analysen tok utgangspunkt i manualens tre deler; ”assessment”, ”eliciting speech” og ”generalising speech” (Johnson & Wintgens, 2001).
Konklusjoner
Analysen viser at det er relativt lite samsvar mellom erfaringene som kommer til uttrykk i undersøkelsen og de råd og behandlingsprinsipper som skisseres i SMR- manual. Erfaringene i undersøkelsen bærer preg av generell pedagogisk og spesialpedagogisk tilrettelegging, i motsetning til SMR- manual som spesifikt tar for seg arbeid med barn og unge direkte rettet mot selektiv mutisme og det å øke grad av verbalkommunikasjon. Min undersøkelse viser at informantenes erfaringer med press som virkemiddel ofte har negativ effekt og at belønning er lite brukt. I SMR- manual gis det uttrykk for det motsatte, ved å presentere modellen ”Stages of confident speaking” og behavioural strategies (Johnson & Wintgens, 2001). På denne måten vil det ”å presse” og belønning av elevens ”achievement” kunne få en positiv effekt på elevens utvikling. Videre konkluderer min analyse (med utgangspunkt i å se på samsvar) at det kan være konstruktivt å se på økt kommunikasjon som et mål i seg selv.
Mina Nordskog
Hovedoppgave ved Institutt for spesialpedagogikk
Universitetet i Oslo, høsten 2003 | nor |