Ikke bare se meg : Barnehageansattes kompetanse til å håndtere en bekymring for barnets omsorgssituasjon

Abstract

Bakgrunn. Gjennom det femårige studiet i spesialpedagogikk, har jeg hatt en økende interesse for å fordype seg innen temaet risikoutsatte barn og unge. Dette har i stor grad formet et interessefelt hvilket gjenspeiler et ønske om å fokusere masteroppgaven til forebyggende programmer og virksomheter. I lys av denne besvarelsen så har min interesse blitt rettet mot kompetansehevingsprosjektet, hvilket er et tiltak som kan øke sannsyneligheten for at barn som blir utsatt for omsorgssvikt blir fanget opp og gitt riktig hjelp på et tidlig tidspunkt. Formål med studien. Formålet med studien er å evaluere hvordan informantene opplever sitt arbeid med bekymringsprosessen i etterkant av avsluttet kompetansehevingsprosjekt. Studien vil etterspørre hvordan informantene føler seg rustet til å håndtere en bekymringsprosess om et barn i etterkant av gjennomført kompetansehevningsprosjekt. Her er det valgt å ha et hovedfokus på hvordan barnet ivaretas under bekymringen, samt hvordan det arbeides med foreldrene. Viktige momenter vil være hvordan barnehagen tolker barnets signaler og kommunikasjon, hvordan den enkelte informant tilnærmer seg barnets emosjonelle situasjon og i hvilken grad foreldre og barnevern blir koblet inn på et tidlig stadium i bekymringen. Problemstilling: Hvordan opplever informantene at de arbeider med bekymringer om et barn i etterkant av avsluttet kompetansehevingsprosjekt? Forskningsspørsmål: 1. Hvordan opplever informantene at det arbeides med barnet i en bekymringsprosess? 2. Hvordan opplever informantene at det arbeides med foreldrene i en bekymringsprosess? 3. Hvilken betydning opplever informantene at kompetansehevingsprosjektet har hatt i lys av forskningsspørsmål 1 & 2? V Studiets utvalg. Studiets utvalg baserer seg på deltagere som har avsluttet kurs- og veiledningsdager i kompetansehevingsprosjektet, hvor informanten skal ha vært i arbeid i minimum et år for å være aktuell for mitt studium. Fire informanter er trukket for å gjennomføre en intervju undersøkelse, hvor det totale utvalget utgjorde 29 deltagere. Studiets metodiske fundament. Oppgavens vitenskapsteoretiske perspektiv er fundert i en fenomenologisk referanseramme. Jeg har valgt å benytte meg av kvalitativ metode for å innhente data, hvor intervju er brukt som innsamlingsmetode. Intervjuformen kan betegnes som et semistrukturert livsverdenintervju. Studiet omtales som et evalueringsstudium, og tar sikte på å uthente data som kan belyse hvordan informantene arbeider i etterkant av kompetansehevingsprosjektet. Her vil kompetansehevingsprosjektets målsetninger utgjøre et viktig element å knytte informantenes opplevelser opp mot. Hvilket kan gi indisier på om informantenes arbeid er i tråd med aktuelle målsetninger. Evalueringsstudiets funn. Informantene opplever at de gjennom kompetansehevingsprosjektet har fått en styrket kompetanse til å tolke barnets signaler, samt styrket sin kompetanse til å håndtere barnets følelsesmessige behov/ situasjon. Informantene opplever at kompetansehevingsprosjektet har styrket deres kompetanse til å ta opp bekymringer med foreldrene på et tidlig tidspunkt, og at de har blitt tryggere og modigere til å gjennomføre samtaler angående en bekymring. Informantene har en delt oppfatning når det gjelder viktigheten av å involvere barneverntjenesten på et tidlig stadium. Hvilket knyttes opp mot erfaringer og tillitt tilknyttet barneverntjenesten og kommunens PPT. Informantene har en samlet oppfatning av at kommunens tverrfaglige utvalg er et nyttig og berikende forum for å drøfte en bekymring tilknyttet et barns omsorgssituasjon.