| dc.description.abstract | Det har i flere år blitt forsket på om det er noen sammenheng mellom stamming og språk, og oppmerksomheten har blant annet blitt rettet mot språklig mestring hos barn som stammer. Undersøkelser (Byrd & Cooper 1989; Murray & Reed 1977; Anderson & Conture 2001) viser at en gruppe av disse barna utvikler reseptive og ekspressive språkvansker, og det har blitt publisert flere studier angående deres problemer med artikulasjon, syntaks og fonologi, samt morfologi og semantikk (Nippold 1990). Resultatene fra de respektive undersøkelsene synes imidlertid å være tvetydige. Til tross for at flere hevder at det er en relasjon mellom stamming og språklig mestring, forekommer det kontinuerlig funn som ikke støtter denne antakelsen. Derfor ønsket jeg å få en dypere forståelse av dette komplekse fenomenet, og formålet med min undersøkelse ble således å studere de språklige forskjellene som foreligger mellom barn som stammer og barn som ikke stammer.
Spørsmålene som ble reist fokuserte derfor på den språklige mestring til barn som stammer:
Er det noen sammenheng mellom stamming og språklig mestring?
a) Har barn som stammer større vansker med det reseptive og ekspressive språket enn barn som ikke stammer?
b) Hvilke eventuelle språklige områder strever barn som stammer med?
Mine problemstillinger er formulert på en måte som peker mot bruk av en kvantitativ tilnærming, da slik forskning gir muligheter til å samle inn et datamateriale som kan si noe om generelle tendenser. Jeg har benyttet et ikke-eksperimentelt design, og jeg har behandlet hver informant som unik og vurdert deres språklige prestasjoner enkeltvis og i relasjon til de resterende i informantgruppen (Kleven 2002). Min undersøkelse ble utført i mai 2003 i Oslo, Akershus og Buskerud. Undersøkelsen rettet seg mot 5 gutter som stammet og 5 gutter som ikke stammet i alderen 5:10 til 8:1 år. De var matchet i forhold til alder, kjønn og barnehage/ skole. For å finne svar på spørsmålene som ble stilt innledningsvis har jeg utført tre tester, som til sammen kartlegger verbalt og non-verbalt språk;
• CELF- 3; tester semantikk, morfologi, syntaks og hukommelse.
• Norsk Fonemtest; tester fonologi.
• Matriser fra Dansk Evneprøve; tester non-verbale evner
Disse testene ga meg muligheten til å undersøke om det forelå gruppeforskjeller i reseptiv og ekspressiv språklig mestring, og om det fantes noen forskjeller i deres non-verbale språk. Jeg studerte hvilke språklige områder barna hadde størst vanskeligheter med, og videre så jeg om det var de som stammet uttrykte noen typer språkvansker hyppigere enn andre.
Resultatene fra undersøkelsen indikerte at barna som stammet hadde et noe dårligere språk enn kontrollbarna, og de hadde mer problemer med det ekspressive enn med det reseptive språket. Både ekspressiv grammatikk og hukommelse var vanskelig for dem, men de hadde også et relativt dårlig reseptivt vokabular. En viss ubalanse viste seg også i språket til barna som stammet, de hadde relativt ujevne profiler. Det forekom svært varierte funn på den non-verbale testen, og hovedtendensen var at de som skåret dårlig verbalt også skåret dårlig non-verbalt. Det var hovedsakelig de yngste barna som hadde vanskeligheter.
Et av de mest interessante funnene viste seg imidlertid å være de store gruppeforskjellene som forelå både på de semantiske, morfologiske og syntaktiske variablene. Kontrollbarna skåret bedre enn stammegruppen på både innholdet og formen i språket, og forskjellene var relativt store.
Mine funn støtter dermed antakelsen om at stamming og språk griper inn i hverandre, men ikke hvordan de eksakt er relatert til hverandre. Mye tyder på at det ikke finnes én klar sammenheng mellom stamming og språklig mestring. Språkvansker hos barn som stammer kan komme på grunn av at de forsøker å forenkle verbale responser, som et middel for å takle stammingen. Men det kan også være at barna har en medfødt svakhet i forhold til språk, for eksempel i forbindelse med syntaks eller fonologi. Mye tyder på at det forekommer undergrupper av barn som stammer, der noen utvikler både språk- og taleflytsvansker, mens andre får en normal språklig fungering. De individuelle variasjonene er relativt store, og språk og stamming er dynamiske fenomen. Som i mange andre studier, blir dette konklusjonen i mitt arbeid. | nor |