| dc.description.abstract | HVORDAN, HVA OG HVORFOR VEILEDNING AV FORELDRE TIL BARN MED SPRÅKVANSKER Evaluering av prosjektet Minst to må til hvis man samtale vil It Takes Two to Talk The Hanen Program for Parents .
Denne hovedoppgaven er et bidrag til den kvalitative forskningen i forhold til innsikt i problematikken omkring språklige intervensjoner. Innovasjonen baserer seg på troen på at foreldre og andre foresatte har ressurser som kan aktiveres slik at de bedre kan bidra til en positiv utvikling av sine barns ferdigheter. Oppgaven som veileder var å følge foreldrene i en utviklingsprosess fra en situasjon som de følte ikke var tilfredstillende, og derfor ønsket hjelp til å endre mot en ny situasjon karakterisert ved forbedring. Dette innebærer å utvikle den enkeltes muligheter og ressurser til tross for begrensningene som eksisterer ("empowerment"). I prinsippet betyr det å styrke den som søker hjelp gjennom et veiledningsarbeid som vektlegger mestringsopplevelser og kompetanseheving.
Fokus og problemstilling har sin bakgrunn i spesialpedagogisk arbeid med førskolebarn som har språkvansker, og samarbeid med barnas foreldre. Oppgaven har som mål å evaluere prosjektet Minst to må til hvis man samtale vil It Takes Two to Talk - The Hanen Program for Parents ut fra foreldrenes egne tilbakemeldinger både underveis og etter gjennomføringen av prosjektet; foreldreperspektivet.
Spørsmål som stilles er: Har deltakerne opplevd at de er blitt dyktigere til å bidra positivt i sitt barns språk-, kommunikasjons- og samspillsutvikling? Kan man gjennom å øke foreldrenes kompetanse i forhold til på hvilke måter de kan bidra til å videreutvikle barnets språkferdigheter, også øke deres innsikt i hvorfor språkproblemene gir seg de forskjellige registrerte utslag? Og har de gjennom denne eventuelle økte forståelse og innsikt fått mulighet til å reagere mer rasjonelt og dermed blitt bedre i stand til å fremme barnets språk- og kommunikasjonsutvikling?
Hanen-programmet ble planlagt, tilrettelagt for norske forhold, og ble gjennomført ved Bredtvet kompetansesenter året 2002. Selve intervensjonsprogrammet gikk over ti uker.
Ti foreldre og en bestefar gjennomførte hele programmet, som inneholdt en førkonsultasjon, åtte kurskvelder, samt tre hjemmekonsultasjoner med videoveiledning. Inklusjonskriteriet var foresatte/foreldre til barn med språkvansker i alderen 4-6 år. Disse ti foresatte ble undersøkelsens utvalg. Datamaterialet i undersøkelsen omfatter foreldrenes tilbakemeldinger. Disse ble gitt gjennom muntlige utsagn underveis i prosjektet (fri loggskriving), i spørreskjema før, under og etter prosjektet, samt gjennom intervju etter at prosjektet var avsluttet. Forskningsopplegget har benyttet sammenlikning mellom disse kvalitative data.
En slik sammenlikning kan betraktes som en kildetriangulering, i det hver av disse metodene gir mulighet for å innhente en spesiell type informasjon/data. Gjennom å legge dataene inn i dataprogrammet N5 NUD*IST, fikk jeg mulighet til å se hvordan de forskjellige variablene dannet sammenhenger og i hvilken grad data fra usystematiske verbale utsagn, data fra spørreskjema og data fra intervjuene sammenfalt.
Undersøkelsen søker 1) å dokumentere behovet for veiledning i forhold til foreldre til barn med språkvansker, 2) å beskrive noen av de opplevelsene foreldrene forteller at de hadde i forhold til barnet med språkvansker før de deltok i prosjektet, 3) å gi innblikk i hvilke forventninger foreldrene hadde til sin deltakelse i prosjektet, samt 4) å beskrive noen av de opplevelser foreldrene har hatt gjennom å delta i prosjektet. Disse siste beskrivelsene er knyttet til Hanen-prosjektets ulike deler og til prosjektet i sin helhet.
Oppgaven drøfter og reflekterer over forhold som kommer fram i analysen av foreldrenes erfaringer og opplevelser, og det søkes å se rimelige sammenhenger. Noen hovedpunkter tilknyttet gjennomføringen av prosjektet, samt bruken av arbeidsredskaper i prosjektet, tas spesielt opp til drøfting eller refleksjon. Det søkes å gi svar på om veiledningsprosjektet var vellykket, og det legges fram noen tanker om hvorfor foreldrenes evaluering var så positiv. Oppgaven avsluttes med et avsnitt om praktisk implementering.
Konklusjon: Fokus og problemstilling har vært et ledende motiv for oppgaven, selv om spørsmålene bare delvis er blitt besvart. Resultatene i undersøkelsen støtter forskning som det er henvist til i oppgaven. Den viser at foreldre og andre omsorgspersoner kan utvikle gode ferdigheter i sensitiv respons overfor barnets atferd gjennom oppmerksomhet og veiledning over tid, men at foreldre til barn med språkvansker trenger veiledere som viser dem hvordan, hva og hvorfor.
Prosjektet viser at en måte å nå omsorgspersonene som trenger veiledning og positiv oppmerksomhet i utviklingen av god interaksjon med sine barn med språkvansker, er å tilby Hanen-programmet.
Oppgavens informanter var de første foreldre/foresatte som har fått tilbud om denne type foreldreveiledning i Norge. Disse foreldre og foresatte hadde tidligere ikke hatt tilbud om faglig veiledning over tid, og man vet ikke om deltakerne hadde valgt et Hanen-program dersom de hadde fått flere alternativer. | nor |