| dc.description.abstract | SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSE
Tittel: PPTs arbeid med innagerende jenter; - En intervjuundersøkelse vedrørende jenter med innagerende og hemmet atferd.
Bakgrunn og formål: Jeg vil i denne undersøkelsen sette lys på innagerende og hemmet atferd hos jenter i grunnskolen da jeg tror dette er et felt det er rettet lite oppmerksomhet mot. Problematikken blir belyst gjennom å ha hovedfokus på pedagogisk- psykologisk tjeneste.
Problemstilling og begrepsavklaring: Problemstillingen er utarbeidet på bakgrunn av forskningsspørsmål som blir nærmere spesifisert i innledningskapittelet. Disse går ut på beskrivelse av atferd, kartlegging og tiltak, tiltak knyttet til veiledning, samarbeid med andre instanser, og kompetanse. Jeg har også en antagelse om at fagfolk i PPT ikke har så mange erfaringer på problemområdet av den grunn at jentene ikke blir henvist da lærerne ikke ser jentene. Utfra dette er hovedproblemstillingen følgende:
" Hvilke erfaringer og vurderinger har pedagogisk- psykologisk tjeneste når det gjelder kartlegging og tiltak for jenter med innagerende og hemmet atferd i grunnskolen?"
Pedagogisk- psykologisk tjeneste er en del av hjelpeapparatet. PPT skal bistå med å utredning, sakkyndighetsvurdering, gi råd og veiledning samt å foreslå aktuelle opplæringstiltak for barn, unge og voksne med særskilte behov. Kompetanse- og organisasjonsheving samt samarbeid med andre instanser for å sikre helhetlige tiltak er også sentralt i PPT. Innagerende og hemmet atferd er atferdsvansker er ofte knyttet til emosjonelle problemer. Atferden utgjør stort sett ikke noe problem for miljøet rundt, men kan være problematisk for individet selv i forhold til læring, utvikling og sosial kontakt. Atferdstrekkene er blant annet: ensomhet, sosial isolasjon, passivitet, sjenanse og tristhet.
Metode: Jeg har benyttet en kvalitativ forskningstilnærming da dette gir dybde i informantenes erfaringsgrunnlag og forståelsesramme. Utvalget består av 10 fagfolk fra to fylker med ulik fagbakgrunn i PPT. Datainnsamlingen har foregått gjennom først et kartleggingsskjema for å finne aktuelle informanter og deretter ble kvalitativt intervju (semi- strukturert) med hver enkelt informant gjennomført. Datamaterialet består av refleksjoner og vurderinger fra fagfolk i PPT angående innagerende og hemmet atferd hos jenter.
Dataanalyse: Analysen tar utgangspunkt i intervjuguidens temaer. Materialet ble bearbeidet gjennom å merke av uttalelser gjennom et fargesystem for å få en grovsortering av utsagnene. Kategorier og meninger under hvert enkelt tema samt informantenes egen vektlegging ble sett på. Utfra dette ble erfaringer og vurderinger av elevgruppen tolket i lys av blant annet PPTs funksjon, rolle og arbeidsoppgaver.
Resultater: Fagfolket bruker forskjellige begreper, men karakteriserer jentene stort sett likt. Alt fra miljø til biologiske faktorer blir lagt til grunn for vanskene. Området får en altfor liten plass i PPT og virker ikke prioritert. Det er få henvisninger fra skole til PPT. PPTs kartleggingen består av observasjon og samtaler med aktører. Tester og andre metoder blir også brukt. Utredningen skal gi en helhetlig vurdering av situasjonen. PPT ønsker seg et mer spesifikt kartleggingsverktøy for gruppen. Tiltak som PPT benytter er blant annet: selvhevdelsesgrupper, en trygg voksenrelasjon, klassemiljø tiltak, vektlegging av mestringsopplevelser, og arbeid med lærere og systemet. Spesialundervisning kan også forekomme. Fagfolket etterlyser flere konkrete tiltak da man har lite erfaringer med tiltak for elevgruppen. Veiledning av lærerne består blant annet av at man søker etter løsninger og arbeider med lærerholdninger. Barne og ungdomspsykiatrien er den største samarbeidspartneren i disse sakene. Man iverksetter helhetlige tiltak rundt eleven gjennom samkjøring og koordinering av tiltak. Deling av informasjon, målsettinger, justering og evaluering blir vektlagt. Det er lite fordypningsmulighter innenfor PPT og det mangler kurs på feltet. Det er ønskelig med mer kunnskap om ptoblematikken, oppfølging av elever, veiledning av lærere og systemet samt kapasitet og ressurser til å utføre arbeidsoppgavene.
Konklusjoner: Det trengs et mer spesifikt kartleggingsverktøy for PPT. PPT har lite erfaringer med problemområdet da det blant annet kommer få henvisninger fra skolen. Arbeid med egne holdninger og analyse av egen praksis bør vektlegges mer. Man bør bli mer handlingsorientert og få økt beredskapen til å ta i mot elevgruppen. Det bør også satses mer på å gå aktivt ut i skolene, tilby kurs, temadager og lage utviklingsprosjekter. Forebyggendearbeid bør vektlegges mer. Det trengs også mer oppfølging av elevene. Tilfeldigheter og personavhengighet kan resultere i forskjellige tilbud og tiltak avhengig av hvilken PPT eleven tilhører. Helhetlig- og handlingskompetanse bør styrkes ytterligere innenfor PPT. Kunnskap og kompetanse på dette problemområdet bør økes slik at jentenes rettigheter blir ivaretatt. | nor |