Ekspressiv og reseptiv språkutvikling hos 4 åringer med cochleaimplantat. : Hvilken sammenheng kan man finne mellom ekspressivt og reseptivt språk hos bilateralt cochleaimplanterte 4 åringer?

Abstract

Sammendrag Bakgrunn for egen undersøkelse Hørselshemmede får på grunnlag av sin reduserte hørsel et begrenset auditivt stimulus. Hva de hører og hva de ikke hører vil være medvirkende faktorer for deres talespråkutvikling. Gjennom kommunikasjon og språk vil et hørselshemmet barn, i likhet med normalthørende barn, lære å forstå seg selv, forstå omgivelsene rundt seg og vil danne seg en identitet. I løpet av barnets første fire leveår tilegner barnet seg ulike regler innenfor talespråket. Ved fireårsalder oppfattes talespråket som etablert på et grunnleggende plan. Tidligere forskning har vist at hva barn oppfatter og forstår av tale, kan ha sammenheng med hva barna selv klarer å uttrykke ved hjelp av talespråk. Døve har tidligere benyttet tegnspråk som sin primære kommunikasjonsform. Cochleaimplantat kan gi prelingvalt døve barn mulighet til å oppfatte talelyd og tilegne seg et talespråk. Flere faktorer er viktige for språkutviklingen til barn med CI. Det kan bl.a. være alder ved operasjon, brukstid, kognitive ferdigheter og valg av opplæringsmodus (talespråk, tegnspråk eller en kombinasjon). Denne masteroppgaven er knyttet opp mot forskningsprosjektet ”Talespråklig habilitering av døve og sterkt tunghørte barn fra 0-6 år som anvender høreapparat/cochleaimplantat” ved øre-nese-hals avdelingen på Rikshospitalet. Formål og problemstilling Masteroppgavens formål er å bidra til økt kunnskap om barn med CI sin talespråkutvikling, og spesielt sammenhengen mellom deres ekspressive og reseptive språkutvikling. Dette kan være av interesse for de som arbeider med tale- og lyttetrening av barn med CI, og andre ønsker kunnskap om talespråkutviklingen til barn med CI. Masteroppgavens problemstilling er: "Prelingvalt døve 4-åringer som har fått cochleaimplantat innen 18-måneders alder: Hvilken sammenheng kan man finne mellom reseptivt og ekspressivt språk hos disse barna?"

Metode Undersøkelsen er av kvantitativ art og er gjennomført med et ikke eksperimentelt design. Som problemstillingen tilsier består eget utvalg av prelingvalt døve barn, som har fått operert inn et CI innen 18 måneders alder. Ved testtidspunkt er barna i utvalget 4 år. Barna i utvalget har ingen kjente tilleggsvansker som kan være til hinder for språkutviklingen. Hver år får ca. 30-40 barn CI i Norge. Ut i fra antallet barn som årlig blir operert og kriteriene jeg satt for deltakelse i egen undersøkelse, består eget utvalg av åtte barn. Ved en tilfeldighet består eget utvalg av fire gutter og fire jenter. For å måle barnas reseptive språk er vokabulartesten British Picture Vocabulary Scale II (BPVS II) benyttet. Hovedsakelig er gjennomsnittlig ytringslengde benyttet for å måle barnas ekspressive språk. Mullen Scales of Early Learning (MSEL) er også benyttet til dette formålet, men først og fremst for å styrke validiteten av resultatene av gjennomsnittlig ytringslengde. Resultater I denne masteroppgaven finner jeg ingen signifikant sammenheng mellom ekspressiv og reseptiv språktilegnelse. Flere tidligere studier med tilnærmet de samme måleinstrumentene og ulike utvalg finner en sterk signifikant sammenheng mellom barnas ekspressive og reseptive språk. Jeg antar at manglende signifikante resultater i denne masteroppgaven skyldes lite utvalg. Ut i fra resultatene av egen undersøkelse ser det ut som om prelingvalt døve barn oppnår et reseptivt språk innenfor normalområdet i løpet av 36 måneders brukstid. Resultatene av barnas gjennomsnittlige ytringslengde er sammenliknet med resultatene av MSEL. Disse resultatene korrelerer ikke signifikant, og jeg antar at dette enten er fordi utvalget er så lite at noen avvikende resultater fører til ikke signifikante resultater, eller fordi en av målemetodene ikke har god nok validitet. Barnas gjennomsnittlige ytringslengde påvirkes i stor grad av et høyt antall ettordsytringer. Ut i fra tidligere teori tenker jeg at pedagogen spiller en viktig rolle i forhold til hvor lange barnas ytringer er i gjennomsnitt.