Forventning om mestring : læreres vektlegging av forventning om mestring hos barn med lese - og skrivevansker

Abstract

Bakgrunnen for denne oppgaven knytter seg til samfunnsmessig fokusering på norske elevers prestasjoner i lesing og skriving, og den relativt store gruppen elever som trenger ekstra oppfølging i dette. elever Kartleggingsundersøkelser viser at en stor andel av elever skårer under kritisk grense, og inntil 25 % av elevene i norsk skole hadde behov for ekstra oppfølging i lesing i 2000 (Læringssenteret, 2003). I denne oppgaven fokuserer jeg på de svake leserne, og hvilke faktorer som må til for at de skal oppleve å lykkes i fag som innebærer lesing og skriving. I Norge er det Sissel Skaalvik som først og fremst har satt fokus på skoleopplevelser for personer med lese og skrivevansker. Hennes informanter fortalte om nederlag og liten grad av mestring knyttet til lesing og skriving. Opplevelser av mestring er den fremste kilden til å gi forventning om å lykkes med en oppgave og forventning om mestring er en helt grunnleggende faktor og forutsetning for menneskelig agens. Selvregulerte elever har høy forventning om mestring. Selvregulert læring dreier seg om å værer aktive deltagere i egen læringsprosess, og vektlegging av at elever skal bli i stand til å regulere egen læringsprosess er også viktig for å oppfylle intensjonene i L 97. Forventing om mestring inngår som en grunnleggende faktor i modeller av selvregulering. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan lærere i dagens skole arbeider for at elever med lese og skrivevansker ska få troen på å lykkes og forvente mestring i sin læring, og gjøre dem i stand til å motivasjonelt, kognitivt og atferdsmessig i stand til å ta styringen over sin egen læringsprosess. Dette førte meg fram til følgende problemstilling: I hvilken grad vektlegger lærere forventning om mestring hos elever med lese og skrivevansker ? Valget av forskningstilnærming falt på kvalitativt intervju fordi jeg ønsket fyldig informasjon og innsikt i hvordan lærere organiserer og gjennomfører sin undervisning med elever som har lese og skrivevansker. Selve intervjuet var halvstrukturert med rom for lærernes egne refleksjoner og utdypninger. Valg av intervjupersoner falt på syv spesiallærere som underviste barn med lese og skrivevansker på mellomtrinnet på syv forskjellige skoler i en sentral by på Østlandet. Datainnsamlingen ble foretatt gjennom bruk av en intervjuguide og foregikk på lærernes egne kontorer i deres arbeidstid , og varte ca 1 ½ time. Analysen av dataene ble gjort ved en ad - hoc meningsgenerering. En slik analysemetode ga muligheter for fritt samspill mellom ulike teknikker. Resultatene blir presentert inndelt i egne kapitler med egne overskrifter og egne kategorier. Resultatene oppsummeres og drøftes i etterkant av det enkelte kapittel. Avslutningsvis foretas en oppsummering over resultatene. Intervjusamtalene viste at alle informantene vektla sentrale sider av betydning for at elever skal få forventning om egen mestring. Bruk av læringsstrategier har nær sammenheng med forventning om mestring. Læringsstrategier ble særlig vektlagt i møtet med nye tekster, men også med tanke på det å huske utenat. Imidlertid syntes det ikke som lærerne systematisk og planmessig underviste i slike strategier, og elevene ble i liten grad gjort oppmerksomme på hensikten ved bruken av læringsstrategier. Sosiale faktorer er også av betydning for fremming av forventning om mestring og selvregulering. Slike faktorer ble bare i begrenset grad vektlagt. Det meste av spesialundervisningen foregikk som spesifikk trening av ferdigheter med den enkelte. Derimot fokuserte lærerne på en målorientering med læringsmål i fokus. En slik målorientering er vesentlig for fremming av forventning om mestring. Målene som ble satt var konkrete med både kortsiktige og langsiktige målformuleringer. Imidlertid var det bare tre av informantene som var sikre på at elevene kjente målene. Attribusjon er nært knyttet til forventning om mestring. Her ble innsats trukket frem av lærerne som den vanligste årsaksforklaringen de benyttet. Attribusjon til innsats anses som hensiktsmessig for å gi forventning om mestring. Bare en av lærerne pekte på bruken av læringsstrategier som årsak til at elever lyktes med læringsforsøk.