Vokabular, grammatisk kompetanse og leseferdighet : en kvantitativ empirisk studie av sammenhenger mellom språklige faktorer og leseferdighet på 5. og 6. trinn

Abstract

I denne oppgaven undersøkes forholdet mellom de språklige variablene vokabular, grammatisk kompetanse og leseforståelse og i tillegg non-verbal IQ. Klassifiseringer av forståelsesevner i lesing kategoriserer ofte komponentferdigheter og prosesser som noe som forekommer høyere eller lavere i språkprosesseringskjeden. For eksempel er ordgjenkjenningsferdighet en lavnivåferdighet. I kontrast er inferensferdighet ansett å være en prosesseringsferdighet på høyt nivå, fordi den støtter konstruksjonen av meningsbaserte representasjoner av ord. Barns leseforståelse kan i høy grad predikeres av språklige ferdigheter på lavere nivå som nøyaktig ordlesing og verbale og semantiske ferdigheter. Inferens er en viktig ferdighet for forståelsen, fordi det hjelper leseren til å konstruere en integrert og sammenhengende modell av tekstens mening. Tidligere forskning la i større grad vekt på lesetekniske ferdigheter. De siste årene har forskning hatt fokus på leseforståelse. Lesing er sentralt for kunnskapstilegnelse i skolen på tvers av mange fag. Gjennom lesing skal det skapes mening fra tekst gjennom å knytte sammen tidligere kunnskap med ny kunnskap. Problemstillingen som belyses i denne oppgaven er som følger: Hvilke sammenhenger er det mellom de språklige variablene vokabular og grammatisk kompetanse og leseferdighet i en gruppe enspråklige elever på 5. og 6. trinn? Forskningsspørsmål: 1.I hvilken grad bidrar de språklige variablene hver for seg og sammen til leseforståelse? 2.Hvilke sammenhenger er det mellom nonverbal intelligens, språklige faktorer og leseforståelse? Oppgaven er en kvantitativ empirisk studie, som er konfirmerende fordi hypoteser som er formulert på bakgrunn av teori og empiri skal konfirmeres eller forkastes. Undersøkelsen er korrelasjonell og skal undersøke sammenhenger mellom ulike variabler, samtidig er det en tverrsnittsundersøkelse ettersom den gjennomføres på ett gitt tidspunkt. Hensikten er å beskrive grad av sammenheng mellom ulike variabler gjennom en korrelasjonskoeffisient, som kan tolkes på flere måter og om det kan tenkes å skjule seg tredjevariabler bak resultatene. Resultatene er beskrivende og forteller noe som hvilke språklige faktorer som forteller noe om leseforståelse på et gitt tidspunkt.