| dc.description.abstract | Sammendrag
TITTEL: Alternativ skole – hva er alternativet?
BAKGRUNN FOR VALG AV TEMA:
Noen elever sliter med å finne seg til rette i skolesystemet og opplever en vanskelig skolehverdag. Denne undersøkelsen tar sikte på å belyse hvordan opplevelse av læringsmiljøet har hatt betydning for skolesituasjonen til tidligere elever ved alternative skoler. Elevgruppen ved alternative skoler omtales som elever som strever med mestring, motivasjon og atferdsproblemer (Nordahl, Manger, Sørlie & Tveit, 2005). Elevene uttaler seg om hvordan de har opplevd læringsmiljøet i de ulike skolekontekstene de har gått i: på grunnskole (primært ungdomsskole), på alternativ skole, og fra tiden knyttet til videregående opplæring. Årsaken til at jeg ser på erfaringer før, under og etter at elevene gikk på alternative skoler, er fordi jeg ønsker å formidle et helhetlig bilde av deres opplevelse av egen skolegang. Elevers opplevelse av læringsmiljøet har stor betydning for deres motivasjon, selvoppfatning, prestasjoner og atferd (Skaalvik & Skaalvik, 2005). Målsetningen om å utvikle et opplæringstilbud som passer til mangfoldet av elever, gjør det nødvendig og nyttig å la elevenes egne erfaringer fra læringsmiljø bli hørt. Forskere etterspør undersøkelser av hvilken effekt alternative skoler har på elevers sosiale, personlige og skolefaglige læring (Jahnsen & Nergaard, 2007). Med denne oppgaven ønsker jeg å formidle eleverfaringer, som kan bidra til innsikt om dette tema. Teoretisk har undersøkelsen et fokus på motivasjon, mestring, samt teori om faktorer som er viktige for å oppnå et godt læringsmiljø.
PROBLEMSTILLING & FORSKNINGSSPØRSMÅL:
Hvordan har opplevelse av læringsmiljø hatt betydning for skolesituasjonen til tidligere elver fra alternative skoler?
For å operasjonalisere problemstillingen, benytter jeg følgende forskningsspørsmål:
1. Hvilke skoleerfaringer formidler informantene fra grunnskolen?
2. Hvilke skoleerfaringer formidler informantene fra alternativ skole?
3. Hvilke skoleerfaringer formidler informantene fra videregående opplæring?
METODE OG BEARBEIDING AV EMPIRI:
Prosjektet er basert på en kvalitativ intervjuundersøkelse der seks tidligere elever fra alternative skoler i Oslo og Akershus bidro med sine erfaringer knyttet til egen skolegang. Intervjuene ble transkribert, analysert og tolket med en fenomenologisk innfallsvinkel, og i lys av teori om mestring, motivasjon, samt teori om læringsmiljø. Jeg fant at tre sentrale områder i elevenes opplevelse av læringsmiljø, kunne knyttes til følgende tre tema eller faktorer: tilrettelegging, mestring og det psykososiale miljøet.
RESULTATER:
Alle informantene i denne undersøkelsen peker på at forhold i læringsmiljøet er av avgjørende karakter for deres opplevelse av skolesituasjonen. Mer konkret ga de uttykk for at de opplevde læringsmiljøet som godt når de fikk tilrettelegging etter evner og forutsetninger, når de fikk oppleve å mestre oppgaver og aktiviteter, og når de opplevde det psykososiale miljøet som støttende og trygt. Dette førte til trivsel, økt opplevelse av mestring, større tro på egne evner og til at elevene klarte å følge undervisning. Med andre ord når de som enkeltindivid ble sett med sine sterke og svake sider. På den andre siden opplevde de at store klasser med få lærere, støy og uklare rammer som tilsvarende uheldige faktorer i læringsmiljø. Dette bidro til utrygghet, konsentrasjonsvansker, uro og mistrivsel. Elevene ga uttrykk for at når det var manglende tilrettelegging, ble deres evne til å oppleve mestring og trygghet svekket, noe som resulterte i tap av skolemotivasjon. Erfaringene elevene har fra grunnskolen er preget av at de opplevde at læringsmiljøet ikke i stor nok grad ivaretok deres behov. Alle informantene omtaler at det å begynne på en alternativ skole, førte til en positiv endring i skolesituasjonen. De uttrykker takknemmelighet over å ha gått på en alternativ skole fordi de her i større grad opplevde å bli sett og ivaretatt på en helhetlig måte. Informantene uttrykte at erfaringer med å mestre på alternativ skole førte til bedre fremmøte og økt skolefaglig motivasjon, i et aksepterende og tilrettelagt læringsmiljø med vekt på en kombinasjon av teori og praktisk arbeid. Læringsmiljøet fikk frem trygghet, større grad av ro rundt læringssituasjonen og individuelle hensyn ble tatt. Tilretteleggingen elevene erfarte å få på alternativ skole bidro til positiv utvikling. Overgangen til videregående skole ivaretok i ulik grad behovet for tilrettelegging og et positivt læringsmiljø. Denne undersøkelsen peker på at grad av oppfølging og tilrettelegging i videregående skole, har betydning for elevenes opplevelse av læringsmiljøet, og derfor også for deres forutsetninger for å lykkes i videregående opplæring. | nor |