En kvalitativ studie om utfordringer spesialpedagoger står ovenfor med hensyn til tilrettelegging av fysisk aktivitet for elever med utviklingshemning

Abstract

Bakgrunn og formål: Min interesse for fysisk aktivitet er med på å danne utgangspunktet for undersøkelsen, sammen med min erfaring fra praksis. Med denne undersøkelsen har jeg et ønske om å tilegne meg kunnskap jeg videre kan bruke i arbeidslivet. Jeg har også et særlig ønske om at fysisk aktivitet skal få viet oppmerksomhet i undervisningen for studieprogrammet spesialpedagogikk med fordypning utviklingshemning. Fysisk aktivitet er viktig, også for elever med utviklingshemning, derfor er det av betydning at kommende spesialpedagoger får undervisning om hvor betydningsfullt dette er, slik at de blir bedre rustet til å tilrettelegge for fysisk aktivitet i hverdagen.

Problemstilling: Utfordringer spesialpedagoger står ovenfor med hensyn til tilrettelegging av fysisk aktivitet for elever med utviklingshemning. Her blir tilrettelegging særlig knyttet til begrepene organisering, formidling og aktiviteter.

Metode: Undersøkelsen tar utgangspunkt i en kvalitativ forskningstilnærming, der en semistrukturert intervjuguide er brukt for å samle inn data. Utvalget består av fire erfarne spesialpedagoger der alle har en genuin interesse for fysisk aktivitet og elever med utviklingshemning. Alle intervjuene er tatt opp på båndopptaker og senere blitt transkribert. Datamaterialet er presentert og drøftet ved hjelp av ad hoc meningsgenerering.

Resultater og konklusjoner: Utfordringene spesialpedagogene møter er varierte og sammensatte. I undersøkelsen har jeg avgrenset meg til momentene organisering, formidling og aktiviteter, og vil her kort nevne noen utfordringer under hvert moment.

Utfordringer ved organisering knytter seg i undersøkelsen til hvor elevene står rent motorisk, her må pedagogene derfor bruke tid på å kartlegge hver enkelt elev. De mener også at det er utfordringer med ulikhetene som er i en klasse, for eksempel når man har en elev i rullestol og resten kan gå ved egen hjelp. Ved organisering er det også utfordrende for spesialpedagogene i forhold til epilepsi anfall og utfordrende atferd, dette med tanke på organisering av personalet. Organisering av personalet bør derfor være klarert på forhånd slik at hver enkelt vet hva de skal gjøre til enhver tid.

Ved formidling er det helt klart færrest utfordringer, men de utfordringene som her gjør seg gjeldene for utvalget er i forhold til assistenter. Det er ikke alle assistenter som har den samme forståelsen for hvorfor og hvordan ting skal gjøres, og blir derfor en utfordring for spesialpedagogene. Dette var den eneste klare utfordringen som kom frem vedrørende formidling. De alle var svært klar over hvordan de skulle formidle beskjeder til elevene, og så dermed ikke utfordringer i forhold til dette.

De mest fremtredende utfordringene pedagogene møter ved aktiviteter er i denne undersøkelsen knyttet til skolens fysiske ramme, med utstyr. Noen av pedagogene sier det er utfordrende på grunnlag av at utstyret ikke er tilrettelagt for små barn. En annen utfordring er å motivere elevene til å være med i aktivitetene. Pedagogene syntes også at det er utfordrende å lage undervisningsopplegg som er morsomme for elevene, for en dag er aktiviteten morsomt enn annen dag er den kjedelig.

Siden informantene er særlig kompetente og erfarne, er det grunn til å tro at resultatene av undersøkelsen ikke gir et riktig ”bilde” av fenomenet.