Abstract
Bakgrunn
Med bakgrunn i praksiserfaring har jeg møtt både uvitenhet og etterspørsel av informasjon knyttet til funksjonsbeskrivelsen Nonverbale lærevansker (NLD), men jeg har også erfart kunnskapsrik tilrettelegging for elever med NLD i skolen. Byron Rourke og hans team ved University of Windsor, Canada, er ledende innen forskningen på feltet, og hevder at syndromet har en forekomst på 2-3 % blant befolkningen, hvilket tilsier at 8-12 elever blant et elevantall på 400 kan ha beskrivelsen. Disse elevene har på lik linje med sine medelever krav på en opplæring som er tilpasset og som stimulerer til personlig utvikling i samsvar med lovverk og læreplan, hvilket gir temaet høy grad av aktualitet. Fordi NLD også betegnes som livsvansker eller en utviklingsforstyrrelse, ser jeg betydningen av disse elevenes utvikling, læring og livskvalitet som en sentral årsak for mitt valg av tema.
Formål og problemstilling
Mitt ønske for undersøkelsen er at den skal ha pragmatisk relevans for spesialpedagogisk virksomhet. Formålet har vært å frembringe kunnskap om syndromet med den hensikt å kunne bidra til at vi oppdager disse elevene og forstår mer av hvordan vi kan tilrettelegge for dem i skolen. Jeg ønsker at kunnskapen som fremkommer i denne oppgaven skal komme til nytte for personer som jobber eller lever sammen med barn med NLD. For å inkludere ansvarliggjøring som et sentralt perspektiv på temaet, har jeg innlemmet de juridiske begrepene tilpasset opplæring og personlig utvikling som mål for tilretteleggingen, og problemstillingen har vært følgende:
Hvordan mener kontaktlærere at det kan tilrettelegges for tilpasset opplæring og personlig utvikling for elever med Nonverbale lærevansker i skolen?
For å utdype problemstillingen har jeg hatt disse forskningsspørsmålene: Hvilke kjennetegn på god kvalitet i tilretteleggingen beskrives av kontaktlærerne? Hvordan kan de juridiske begrepene ”tilpasset opplæring” og ”personlig utvikling” konkretiseres i den praktiske tilretteleggingen? Hva kan vi lære av kontaktlærernes analytiske og normative beskrivelser knyttet til problemstillingen?
Teori
Innledningsvis i undersøkelsens teoretiske referanseramme har jeg gjort rede for NLD-beskrivelsen i tillegg til at jeg har sett på ulike forutsetninger og prinsipper for tilrettelegging. Jeg har videre inkludert Lev Vygotskijs sosiokulturelle læringsteori med den hensikt å kunne se tilretteleggingen fra et pedagogiskpsykologisk synspunkt som omtaler språkets og de sosiale interaksjoners betydning for kognitiv utvikling. Da jeg har valgt juridiske begrep som mål for tilretteleggingen, så jeg det som naturlig at den teoretiske referanserammen skulle inneholde en juridisk komponent. Jeg har derfor presisert Opplæringslovens krav og Læreplanen for Kunnskapsløftets føringer for opplæringen.
Metode
Da formålet med undersøkelsen har vært å innhente og gå i dybden på kontaktlæreres beskrivelser av hvordan det kan tilrettelegges i skolen, har jeg sett det hensiktsmessig å benytte meg av det kvalitative forskningsintervjuet. Ved å ta i bruk denne metoden samtidig som jeg har hatt en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming til datamaterialet, har jeg kommet i posisjon til å belyse informantenes side av saken. Jeg har i tillegg gjort rede for valg og vurderinger knyttet til undersøkelsens kvalitet og etiske normer.
Resultater
Resultatene av kontaktlærernes beskrivelser vil bli presentert ved syv hovedkategorier: 1) Tilretteleggingens kvalitet, 2) Tilpasset opplæring og personlig utvikling, 3) Konkretiseringer av tilrettelegging for tilpasset opplæring og personlig utvikling i skolehverdagen, 4) Hvordan legge til rette for et godt skole-hjemsamarbeid?, 5) Åpenhet om funksjonsprofilen, 6) Hvem har ansvaret for tilretteleggingen? og 7) Refleksjon over elevens fremtidsutsikter. Her blir informantenes beskrivelser drøftet i lys av undersøkelsens teoretiske referanseramme med den hensikt å frembringe kunnskap som kan være av verdi for den spesialpedagogiske virksomheten knyttet til elever med NLD.