| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål
Undersøkelser viser at elever kommer til kort i matematikkfaget og det tyder på at 15-20 % norske skoleelever går ut av ungdomsskolen uten å beherske de fire regneartene. I nyere forskning kommer det frem at det er en direkte sammenheng mellom elevenes læringsstrategi og kvaliteten på matematikkunnskapen deres. Ved å gi elevene muligheten til å anvende alternative og hensiktsmessige læringsstrategier kan dette være med på å forebygge matematikkvansker, men for at dette skal være hensiktsmessig for elevene må skolen ha tilgang til ulike hjelpemidler og metoder slik at lærer kan tilrettelegge for en bedre utvikling (Ostad, 2003, 2008). Matematikksvake elever ser ut til å ha vanskeligheter med å overføre språklig og tallmessig kunnskap til matematiske representasjoner, noe som gjør at de abstrakte regneprosedyrene kan stoppe opp (Holm, 2002). Med bakgrunn i dette har formålet med prosjektet vært å se på en alternativ undervisningsmetode i matematikkfaget, noe som jeg ser på som viktig fordi det finnes både usikkerhet og ulike antagelser om hvordan en god matematikkopplæring skal være og hvilke metoder som egner seg best (Holm, 2008).
Problemstilling og underproblemstilling
”Bruk av konkretiseringsmateriale i matematikkundervisningen for å fremme bedre matematikkforståelse.”
”Hvilke metodiske valg kan lærer benytte seg av i bruken av konkretiseringsmateriale i matematikkundervisningen for å tilrettelegge for bedre matematikkforståelse?”
Problemstillingene henger sammen og det dreier seg om metodikken til lærerne i bruken av konkretiseringsmaterialet i den ordinære undervisningen. Prosjektet har fokusert på lærerrollen og hva lærer kan gjøre i undervisningen i bruken av konkreter for å gi en positiv læringseffekt hos elevene. Oppgaven har hatt en teoretisk referanseramme innenfor det konstruktivistiske læringssyn knyttet opp mot teoretikere som Piaget (1973) og Vygotsky (1978).
Metode
Med bakgrunn i teorien og problemstillingen valgte jeg en kvalitativ tilnærming med observasjon og gruppeintervju som metoder. I kvalitativ forskning er målet å utvikle en bedre forståelse av et fenomen, knyttet til både personer og situasjoner i det virkelige liv (Dalen, 2004). Utvalget bestod av to allmennlærere med hovedansvaret for matematikkundervisningen på 3-5 trinn, på en skole der det aktivt ble benyttet konkreter i den ordinære undervisningen. Det er brukt deltakende observasjon av klasseromsundervisningen med feltnotater og et gruppeintervju til slutt med en semistrukturert intervjuguide. Båndopptaker ble også benyttet for å komme mer i dybden av problemstillingen og for å sikre at jeg fikk svar på det jeg ville se etter. På den måten kryssjekket jeg mine data og fikk benyttet momenter fra kildetriangulering. Triangulering innebærer at forsker vurderer fenomenet fra flere innfallsvinkler, i håp om et mer supplerende grunnlag for å besvare problemstillingen (Vedeler, 2000). Analyseprosessen har utgangspunkt i de fire analysedelene til Befring (2002). Det innebærer transkribering, reduksjon av datamateriale ved koding, klargjøre data for tolkning og til slutt å tolke datamaterialet. Oppgaven følger en fenomenologisk tilnærming med et tolkningsopplegg ut fra en hermeneutisk tradisjon (Dalen, 2004).
Funn og konklusjon
Det er ingen fasit for hvordan konkreter bør brukes, men det finnes faktorer som bør ligge til grunn når lærer benytter materialet. Et viktig moment er at lærer må tenke tilpasset opplæring og alltid ha alternative oppgaver, hvis konkretene ikke fungerer slik det har til hensikt å gjøre. Tilpasset opplæring innebærer også variasjon i arbeidsmetoder, tilpasse instruksene etter elevens nivå og hvordan en ønsker at elevene skal angripe oppgaven. Lærer anbefales å knytte bruken av konkreter opp mot det hverdagslige og kjente, bryte det ned til det gjenkjennelige og gjøre det forståelig for elevene. Funnene indikerer at lærere bør variere mellom gruppearbeid i små grupper og individuell jobbing ved valgfri bruk av materialet. Ved valgfri bruk er det viktig at elevene allerede har kjennskap til materialet og vet hvordan de kan brukes. Funnene viser også til en arbeidsmetode der konkreter kan benyttes. Arbeidsmetoden inneholder en erfaringsfase, arbeidsfase og samtale- og oppsummeringsfase, der fasene interferer, påvirker hverandre for å få en vellykket undervisningstime. Materialet kan også omtales som motiverende, og bør da knyttes opp mot spill, konkurranser og spiselige konkreter. Lærer må teste ut og tørre å gjøre feil, finne ut hva som passer sin egen klasse. | nor |