| dc.description.abstract | I dette empiriske forskningsprosjektet ønsker jeg å belyse hva enkelte barnehageansatte tenker om matematikk i barnehagen. Bakgrunnen for problemstillingen er en antagelse jeg hadde om at matematikk i barnehagene blir nedprioritert. Antagelsene baserte seg på egne erfaringer fra tiden da matematikk ble innført som et krav i barnehagene, samt en tendens i vår kultur om at matematikk, for mange, er negativt ladet.
Problemstillingen er: ”Hvilke tanker gjør personalet seg om matematikk i barnehagen?”
Rammeplan for barnehagen kom i 2006 med et krav om at matematikk skal inkluderes i barnehagene. Gjennom samtaler vil jeg presentere personalets tanker om hvorfor de mener matematikk bør være, eller ikke være, en del av barnehagens innhold. Jeg ønsker også å se om graden av vektlegging av matematikk preges av personalets egne holdninger til faget. Formålet med prosjektet er å sette lys på barnas matematiske utvikling, og skape diskusjon og refleksjon rundt temaet. Utvalget på seks ansatte fra barnehager inkluderer tre pedagogiske ledere og tre assistenter.
Informantenes meninger blir samlet inn gjennom kvalitative forskningsintervjuer. De fortolkes gjennom et vitenskapssyn som tilsier at våre roller er sosial konstruert. Målet er å fremstille temaet slik informantene selv opplever det. For best å løse det må jeg forsøke å sette meg inn i deler av informantens livsverden. For å tilnærme meg deres livsverden ser jeg det som viktig å bli kjent med informantenes bakgrunn for eget yrkesvalg, deres syn på barns utvikling og erfaringer om matematikk generelt.
Resultatene er sortert i syv kategorier for en oversiktlig presentasjon av informantenes meninger. Det kan se ut til at 2006 er året som skiller utvalgets syn på matematikk. I dette året kom Kunnskapsdepartementet ut med en ny Rammeplan for barnehagen, hvor matematikk ble et nytt obligatorisk fagområde. De som ikke hadde forholdt seg til matematikk i barnehagen før 2006, definerer fagområdet som skolerelatert. Likevel følger de Rammeplanens retningslinjer og introduserer matematiske begreper, men kun for de eldste barna som en forberedelse til skolen. Matematikk ser ut til å være, for dem, et isolert tema som for tiden ikke prioriteres. Det kan se ut til at informantene som startet utdanning eller yrkeskarrieren etter 2006 ser matematikk som en del av barnas utvikling fra starten av. De anvender matematisk språk og setter ord på handlinger også utenom tilrettelagte aktiviteter. Fagområdet blir integrert i språk og handlinger i hverdagsaktiviteter. Det kan altså se ut til at Rammeplanen for barnehagen er et godt utgangspunkt for å fremme barns matematiske utvikling. Til tross for dette blir Rammeplanen, i dette prosjektet, også kritisert for å dele inn barnehagens innhold i fagområder.
Fire av de seks informantene sier at de stortrives i yrket, og kommer til å fortsette der de er. Gleden over å være sammen med barna, og ønsket om å gi dem en meningsfull oppvekst, er gjennomgående i alle samtalene. Alle informantene har sine synspunkter på hva som er viktig å vektlegge i forhold til barns utvikling. Fagområdene fra Rammeplan for barnehagen blir trukket frem som elementære, men grad av vektleggingen, og metodene for å gjennomføre dem, er ulike. Omtrent halve utvalget prioriterer matematikk like høyt som andre fagområder.
Prosjektet presenterer tre syn på matematikk, utvalgets definisjon av begrepet og to måter å formidle matematisk kunnskap på. Resultatet av dette forskningsprosjektet viser at utvalgets egne negative erfaringer med skolefaget matematikk ikke påvirker graden av matematisk vektlegging i barnehagen. Det som derimot tilsynelatende har betydning er informantenes definisjon av matematikk. | nor |