Forholdet mellom reseptivt og ekspressivt ordforråd : En studie av ordforrådet hos femåringer med enspråklig og tospråklig bakgrunn

Abstract

Bakgrunn, tema og formål Nysgjerrighet rundt temaene tospråklighet og ordforrådsutvikling i førskolealder var utgangspunktet for å skrive denne oppgaven. Den er skrevet i tilknytning til forskningsprosjektet til Forskergruppen Child, Language and Learning ved UiO, og delstudiet ”Språkutvikling hos minoritetsspråklige” har stått sentralt. Formålet med oppgaven var å øke kunnskapen om forholdet mellom reseptivt og ekspressivt ordforråd hos femåringer med tospråklig bakgrunn. For å undersøke dette, var det hensiktsmessig å se det i forhold til en kontrollgruppe bestående av enspråklige femåringer med norsk som morsmål. Problemstilling Hvilket forhold er det mellom reseptivt og ekspressivt ordforråd hos femåringer i Norge, med henholdsvis enspråklig og tospråklig bakgrunn? Ut fra denne problemstillingen ble det utledet følgende tre forskningsspørsmål, som er blitt undersøkt i denne oppgaven:  Hvordan er sammenhengen mellom reseptivt og ekspressivt ordforråd hos tospråklige femåringer med norsk som andrespråk og urdu eller panjabi som morsmål, sett i forhold til kontrollgruppen?  Hvor mye av variasjonen i det ekspressive ordforrådet kan forklares av det reseptive ordforrådet?  Kan en bakgrunnsvariabel som Mors høyeste utdanning forklare noe mer av variasjonen i forhold til ekspressive ordforrådsferdigheter hos de to gruppene? Metode Forskningsopplegget har en kvantitativ metodisk tilnærming. Det er anvendt et ikke-eksperimentelt design. Det tospråklige utvalget bestod av 66 femåringer fra Oslo- området med pakistansk bakgrunn, og det enspråklige utvalget bestod av 214 femåringer fra en kommune i Østlandsområdet. Begge utvalgene bestod av barn uten kjente språk - eller andre VIII utviklingsmessige vansker. Kartleggingsverktøyet bestod av et omfattende testbatteri, der tre av testene var aktuelle for denne studien. For det reseptive ordforrådet ble den standardiserte testen British Picture Vocabulary Scale, BPVS (Dunn, Dunn, Whetton & Burley, 1997), benyttet. For det tospråklige utvalget ble det i tillegg benyttet en morsmålsutgave av BPVS på urdu eller panjabi. For kartlegging av det ekspressive ordforrådet ble breddetesten Bildebenevning fra WPPSI-111 og dybdetesten Ordforråd fra WPPSI- r benyttet. Det ble videre anvendt bakgrunnsinformasjon fra et spørreskjema til foreldrene som var tilknyttet forskningsprosjektet. Analyse For å kunne besvare forskningsspørsmålene, ble det benyttet deskriptiv og analytisk statistikk. Datamaterialet ble lagt inn i analyseprogrammet SPSS, og det ble foretatt korrelasjons - og regresjonsanalyser for å se på forholdet mellom variablene. Dette ble gjort med henblikk på å undersøke hvor mye det reseptive ordforrådet kunne forklare variansen i det ekspressive. Resultater Resultatene viste en sterkere sammenheng mellom reseptivt og ekspressivt ordforråd hos de tospråklige enn hos de enspråklige femåringene.Variasjonen i det ekspressive ordforrådet ble delvis forklart av variasjonen i det reseptive ordforrådet. Den forklarte variasjonen var imidlertid større for de tospråklige enn for de enspråklige.Videre viste resultatene at det ikke var noen sammenheng mellom reseptivt ordforråd på urdu / panjabi og norsk ekspressivt og reseptivt ordforråd. Samlet kan disse resultatene blant annet indikere at reseptivt ordforråd på norsk driver det ekspressive ordforrådet på norsk.